En og en halv uke gjenstår av årets juleferie. Leksene er begynt på, men UWC føles fortsatt veldig langt unna; nesten som en drøm, et vagt minne om en annen verden, så utrolig forskjellig fra alt her i Norge.
Det har vært deilig å komme tilbake; å leve som før, snakke med gamle kjente, dra på kino med venner «just like the old days». Men det betyr ikke at det ikke har vært vanskelig. Når man kommer hjem, i alle fall etter det jeg har erfart, går det opp for en hvor uendelig mye de hjemme også har opplevd; man møter deres nye venner som det virker som om de alltid har kjent, men som du ikke har noe til felles med. De snakker om ting som har skjedd mens man har vært borte, ting du selv kunne vært med på hadde du blitt hjemme. Men man minnes da også på hvor uendelig mye man selv har opplevd, ting man aldri ville gjort hadde man blitt i Norge. Dette understreker viktigheten ved å tenke seriøst på hva man gjør når man søker; det er både positive og negative sider ved å være hjemme og være på UWC. Og det er viktig å se på UWC-valget ikke som et ’tilleggs-valg’, men ett ‘istedenfor-valg’. Ja, det er ting man går glipp av hjemme som man kanskje skulle ønske man hadde vært med på. Men man får samtidig nye muligheter, nye opplevelser som er helt forskjellige fra det man valgte bort i Norge.
Her er en video jeg viste på en av mine skolepresentasjoner før juleferien. Er du ikke sikker på om du tør søke; gjør det. Alt er mulig.
– Martin Wik Fowler, UWC Costa Rica 2009-2011
