Elevblogg

Refleksjoner etter en måned i Mostar

10. oktober 2017 • Tora Vassnes

Jeg har vært i Mostar i en måned nå. Det føles som om jeg har vært her et år, men samtidig bare som en dag. Hver dag møter jeg nye utfordringer. Alt fra store kompliserte ord i Global Politics til å venne meg til kantinematen her nede til å finne ut hvem som skal være vennene mine de neste to årene.

Glimt fra skolene: Nicholas i Bosnia-Hercegovina forteller

22. desember 2015 • Nicholas Bertheau Solem

Nicholas er elev på UWC-skolen i Mostar. Han trives svært godt og uttaler at «Jeg med hånden på hjertet si at UWC trolig er det mest givende og beste videregående skoletilbudet du kan finne. «

Reisa vidare

23. november 2015 • Sjur Hamre

Som mange andre brukte eg mykje tid på UWC på å reflektere rundt kva eg skulle finne på når UWC var over. Korleis kan ein bruke idealismen og pågangsmotet ein har fått frå UWC, utfordre seg sjølv, og samtidig få endå meir akademisk og kulturelt påfyll?

UWC Mostar – fredsforsoning i praksis

27. oktober 2015 • Else Margrete Rafoss

Tidligere i høst reiste personer fra Nasjonalkomiteen og SIU på besøk til UWC Mostar – en skole med et sjeldent godt utgangspunkt for å etterleve UWCs mission statement.

Den store sveltestreiken

14. april 2013 • Sjur Hamre

UWC og UWC-arar er berykta for å engasjere seg i «globale spørsmål», og ein gjengangar ved samtlege skular er berekraftig utvikling, gjerne med fokus på kva ein et. Les meir om den årlege svetestreiken til Amnesty-gruppa ved UWC Mostar.

Begynner å bli «klar for verden»

17. august 2012 • Anita Skarpås

Avreise nærmer seg virkelig med stormskritt, og hvem trodde at tiden kom til å gå så fort? Det føles som om det var i går at jeg håpefullt sendte UWC søknaden min i posten.

Når tiden står meg bi

4. september 2009 • Bjørnar Sandberg

Ut av ett vindu vel sju meter foran meg står en trapp. En betongtrapp uten hus. En gravstøtte. Men nok om det. Unødvendig å dvele over disse sporene av en nesten svunnet tid for lenge.

Mitt Mostar

1. september 2009 • Bjørnar Sandberg

Jeg elsker det. Når man bare kjenner en skikkelig god følelse spre seg fra rett under brystkassen, oppover og utover. Å holde på denne følelsen til den kommer ut til fingertuppene og hårrøttene. Det er lykke. Denne følelsen, lykke om man vil, beruser meg i skrivende øyeblikk. En helt rasjonel lykke, som på samme tid er ganske irrasjonel.