Elevene i Costa Rica opplever den anspente situasjonen i Nicaragua på nært hold

UWC-bevegelsen har engasjert seg i opprørene i Nicaragua etter at Amaya Coppens, en tidligere elev ved UWC Li Po Chun i Hong Kong, ble urettmessig fengslet og siktet for terror. Oda Nissen, Amayas romkamerat på UWC, skrev tidligere om hvordan hun har engasjert seg i saken. Under kan du lese om hvordan Danilo, elev ved UWC Costa Rica, opplever situasjonen på nært hold.

Situasjonen i Nicaragua, et norsk perspektiv

Av: Danilo Gleichmann

  

“¡Frutas, Verduras!” roper María på Avenida Central, i Costa Ricas hovedstad San José,i håp om å lokke til seg folkgående fra butikk til butikk.  Alle søker ly i en av de mange butikkene med et klimaanlegg, men Maria fra Nicaragua står ute i varmen å selger.

 

“Det er bedre enn å være i Nicaragua” sier hun. “Dessuten trenger jeg pengene, jeg har to barn å forsørge”.

 Som såmange andre har María flyktet til Costa Rica i håp om et bedre liv.

 

 

I april 2018 tok folk seg til gatene i Nicaraguas hovedstad Managua for å protestere mot regjeringens manglende evne til å beskytte et biologisk reservat fra en skogbrann. To dager senere innførte staten en pensjonsreform som reduserte den allerede lave pensjonen. Nye protester brøt ut, fokuset skiftet fort og utviklet seg til en nasjonal protest mot Ortega regimet. Demonstranteneble møtt av Pro-Ortega grupper som svarte med vold,noe som endte med at 25 personer mistet livet.

 

Regjering dro raskt tilbake pensjonsreformene, men det var for sent. Nicaragua ville bli kvitt lederen, som i de siste årene har blitt mer og mer autoritær. Siden april har volden eskalert. Elever ved landets universiteter har organisert protester daglig hvor de romper“Folket forent vil aldri bli beseiret”og kaller president Ortega for en morder. 

 

Som elev ved United World College i Costa Rica er det ikke uvanlig å høre om situasjonen i Nicaragua på de lokale nyhetene. Mer enn 20.000 mennesker har flyktet til Costa Rica og strømmen av mennesker kommer nok til å fortsette, mange gående med bare en ryggsekk og noen poser. Folk står i lange køer ved grensen i håp om å få politisk asyl. De som får sin søknad godkjent er lettet, men probleme ender ikke der. Det er sterk fremmedfrykt i Costa Rica. Så sent som i august ble det holdt nasjonalistiske protester for å markere at nicaraguanerne er uvelkomne.

 

Man skal ikke langt for å finne folk som deler denne følelsen. Selv har jeg møtt på personer i San José som mener at “Los Nicas” tar over Costa Rica. Disse følelsene er sterke i landet. I fjor holdt Costa Rica på å velge en høyrepopulisttil president og folk er allerede ganske oppgitte over den nåværende regjeringen.

 

På UWC går det eleverfra 70 forskjellige land, bl. a.en jente fra Nicaragua. Forrige uke ble flere av hennes familiemedlemmer arrestert og fengslet for å protestere mot Ortega. Det brakteen litt fjern konflikt inn i vår hverdagog vi så alle hvor vanskelig det er for henne.

 

Daglig bliraktivister arrestert og kidnappet i Nicaragua og folkopplever å bli terrorisert av Ortega’s paramilitia. Selv om det er lett å bli oppgitt så er det mye man kan gjøre! Bli med i Amnesty International, lese rapportene FN har skrevet om Nicaragua. Ikke minst holde seg informert! Situasjonen i Nicaragua blir knapt rapportert om i vestlige medier, noe som gir Ortega friere tøyler til å gjøre det han vil. Det viktigste nå er at det internasjonale samfunnet legger press på Ortega og hans regime, slik at de slutter å undertrykke sitt eget folk.

 

 

Kanskje du er interessert i dette…