Nettverksnytt

Månedens alumn: Vivian Lam

19. august 2019 • Mai Masuda Gylseth

1) Kan du fortelle litt kort om bakgrunnen din? Hvor vokste du opp? Hva gjør du nå?

Jeg vokste opp på Hadeland med mine foreldre og en storebror. Siden UWC har jeg flyttet rundt en del og for det meste bodd i utlandet som følge av jobb og studier. I disse dager nyter jeg litt fri før jeg flytter tilbake til England for å starte på en PhD ved University of Cambridge i oktober.

2) Hvilket UWC gikk du på og når?

Jeg gikk på Pearson College UWC fra 2010 til 2012. 

3) Hva var hovedgrunnen til at du søkte på UWC?

Det var tre grunner – jeg hadde alltid hatt en sterk utferdstrang takket være min flerkulturelle bakgrunn, var nysgjerrig på å bli kjent med jevnaldrende fra andre land og kulturer, og ville utfordre meg selv både akademisk og sosialt. UWC var en unik mulighet til å virkeliggjøre dette!

4) Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?

Tiden min på UWC var utrolig utfordrende, lærerik, men også hektisk og kaotisk til tider. Da vi befant oss midt i en tilsideliggende temperert regnskog på en øy på Canadas vestkyst, ble det naturligvis ikke mangel på intense diskusjoner og kreative påfunn av alle slag ved siden av studier, fritidsaktiviteter og samfunnstjenester. Så langt er de to årene på UWC uten tvil den opplevelsen som har bidratt mest til å forme meg som person.

Det er vanskelig å plukke ett høydepunkt fra en såpass sterk og rik opplevelse, men jeg husker godt alle arrangementene i regi av elevene som feiret visse helligdager eller spesifikke kulturer gjennom mat, sang, musikk, teater, film, lek og annen underholdning. For eksempel arrangerer elevene en storslått offentlig forestilling hvert år som fremføres for publikum på en profesjonell scene i byen Victoria. Elevene står for alt fra lys og lyd til underholdningselementene gjennom hele «One World»-showet, og dette er en fantastisk tradisjon på Pearson som alle har mulighet til å bidra til!

5) Kan du fortelle litt om hva du har gjort etter UWC og hvorfor?

Sommeren etter UWC flyttet jeg til Tyskland hvor jeg begynte på en grad i biokjemi. Selv om jeg elsket fagfeltet fant jeg fort ut at dette ikke var riktig karrierevalg for meg, og etter 3 måneder dro jeg hjem og bega meg på et uplanlagt «friår» som bestod av jobb, kjøretimer, refleksjon og søknadsskriving.

Deretter flyttet jeg til England hvor jeg tok en bachelor i medisinsk antropologi ved Durham University selv om jeg aldri før hadde studert antropologi. Det var kanskje ikke den mest anvendbare studieretningen, men studiene ga meg viktige innsikter om hva det vil si å være menneske fra sosiokulturelle, evolusjonære og medisinske standpunkt som har endret mitt livsperspektiv og forståelse av verden. Profesjonelt sett var jeg likevel mest interessert i å utvikle en karriere relatert til global helse og utviklingsarbeid, og dermed tok jeg en mastergrad i folkehelsevitenskap og epidemiologi ved University of Cambridge. Her fordypet jeg meg innen infeksjonssykdommer, ernæring og biostatistikk.

Etter studiene flyttet jeg tilbake til Canada hvor jeg jobbet på Norges ambassade i Ottawa for å lære mer om Norges utenriksarbeid og internasjonale relasjoner, og fikk blant annet god innblikk inn i hvordan regjeringen jobber i utviklingssammenhenger og med global helse. Seks måneder senere flyttet jeg hjem for å jobbe i Oslo ved EAT, en internasjonal interesseorganisasjon med fokus på tvers av mat, helse og bærekraft som kjemper for å endre verdens matsystemer.

6) Hva har UWC betydd for deg i etterkant?

UWC har uten tvil utfordret meg, gitt meg faglig styrke og bidratt til den personlige utviklingen som gjorde studievalgene og karriereutviklingen min mulig. Utover dette er noen av de viktigste menneskene i livet mitt folk jeg kjenner takket være UWC, enten fordi vi møttes som tenåringer i Canada eller fordi vi møttes i etterkant gjennom den store globale familien jeg er blitt en del av.

7) Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?

På den aller første dagen min på Pearson fikk jeg følgende visdomsord fra en andreåring: «Fokuser på tre S-er: studier, sosialisering og søvn». Dette er nesten blitt et livsmantra som jeg har tatt med meg videre for å opprettholde et sunt og balansert liv. I tillegg anbefaler jeg å bruke god tid utover de to årene til å bli godt kjent med alle de forskjellige menneskene som utrolig nok er blitt samlet sammen på et sted, og da gjerne utenfor de vanlige sosiale sirklene som man fort danner!