Robin studerte ved Atlantic College i 1968 til 1970. Tiden ved AC påvirket han til å gjøre Global Citizen-tankegangen til sin grunnleggende veiviser i livet. Robin vokste opp i Oslo og da han dro til AC var tanken å bli revisor som hans far. På AC ble han bevisst på at han ønsket å arbeide i næringslivet på internasjonalt plan og ringte sin far og informerte han om at han ikke lenger ville gå revisorveien og med det en «sikker karrierevei».
Hvorfor bestemte du deg for å søke på UWC?
Min mor var kanadisk. Det viste seg at hun hadde fulgt med på ACs utvikling gjennom flere år. En vårdag i 1968 forklarte de meg om «hva AC var» og ba meg om å benytte noen dager for å tenke over om jeg ville vurdere å søke AC. Jeg svarte på sekundet der og da «ja» til å søke.
Hva har UWC betydd for deg?
Ubeskrivelig mye på så mange plan – blant annet har UWC bevisstgjort min personlige utvikling, retning for veien videre i livet og samfunnsdedikasjon. Tiden som UWC-elev var definitivt de to viktigste og mest formgivende årene i mitt liv, og ga meg en klar retning som jeg er utrolig glad for at jeg fikk i gave.
Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?
Det var fantastisk rett og slett med utrolig, med mange inspirerende personer, utfordringer og opplevelse av mestringsfølelse.
Jeg var svært dedikert innen Beach Rescue og var på AC-laget som vant Welsh Life Saving Championships forut for avholdelsen av British Life Saving Championships i Cornwall august 1969. Etter lørdagens kvalifiseringskonkurranser var AC-laget skyhøye favoritter til å vinne i søndagens finaler. I forkant hadde arrangørene kalt inn alle lags kapteiner i forbindelse med å tillate et sør-afrikansk «all-white» lag å delta på finaledagen (uten å konkurrere om mesterskapstittelen). Dette var en del av aparteid-regimets propagandaopplegg tilsvarende «all-white» rugbylag som turnerte rundt i Storbritannia.
Vår lagkaptein trommet laget sammen søndagsmorgen like før finalene skulle gjennomføres. Han opplyste at alle lagene hadde sagt ja til det sørafrikanske «all-white»-lagets deltagelse. Det kom som et sjokk for flere av oss som argumenterte med at vi ikke kunne akseptere dette med henvisning til hva AC står for. Heder og ære for AC-laget og for enkeltindivider som hadde lagt inn enormt med trening, men mente at dette ikke kunne gå foran det prinsipielle. Jeg så kjapt bort på vår Headmaster som stod et lite stykke unna og han ropte tilbake «Whatever you decide, I support you». Vår lagkaptein hadde ikke tenkt på «hva AC står for»-aspektet og var dypt ulykkelig og snudde på sekundet.
Vi stod i det. Vi trakk oss. Mandag dagen etter var det førsteside oppslag i et par av de nasjonale hovedavisene. Episoden er dekket i CappelenDamm boken «Ledelse i sannhetens øyeblikk» som et av flere eksempler hvor lederskap utøves når noe plutselig og uventet skjer.
Først mange decennier senere forstod jeg Headmasters «Thanks for your leadership»-kommentar i min AC-årbok.
Kan du fortelle litt om hva du har gjort etter UWC?
Jeg valgte å studere samfunnsøkonomi på Universitetet i Oslo (jeg elsket «economics» på AC). Samtidig deltok jeg svært aktivt i studentpolitikk og organisasjonsarbeid gjennom hele studietiden. Det var en personlig utviklingsreise hvor jeg fikk oppleve at dersom man er «passionate», fokusert og villig til å pushe seg selv godt utover komfortsonen, er det utrolig hva man med viljens kraft kan oppnå. Jeg var elendig i matematikk på AC, men da jeg sluttet på Økonomisk Institutt (UiO) etter fem år (mot vanligvis seks) var jeg blant de aller beste.
At jeg valgte INSEAD MBA, senere i Fontainebleau, var en naturlig konsenvens av mitt internasjonale fokus som også gjorde at jeg valgte å arbeide i norske internasjonale selskaper, samt verdens størte kjemiselskap i utlandet. I 2003 begynte jeg å arbeide med strategi, ledelse og organisasjonsutvikling. Etter hvert ble jeg spesielt opptatt av innovasjon, entreprenørskap og tidligfase-selskaper som har internasjonalt eller helst globalt potensial.
Samtidig har jeg brukt og bruker mye tid på samfunnsengasjementssiden: blant annet som nestleder i Landsforbundet mot Stoffmisbruk, styreleder i Polyteknisk Forenings Gruppe for Ledelse og styreleder i Stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet. Som Global Citizen er min ledetråd å «contribute to unleash Diversity’s inherent potential for Societal Value Creation – Diversity à a Catalyst for Change».
Har du noen tanker rundt hvilken rolle UWC bør ha i dagens samfunn?
Når UWC-elevene, med det store mangfoldet de representerer, er ferdige med sine to år, har de en felles plattform med et overordnet tankesett, holdninger og atferd som gjør dem til skikket til å være gode «fredsambassadører», hvor enn i verden de er og uansett hva de gjør.
Som en ekstra bonus vil de i tillegg ha fått en grunnleggende forståelse for, og tro på, at det er utviklingen av «bærekraftige demokratier» som har de aller beste forutsetningene for å medvirke til å sikre fred og bærekraftig utvikling globalt. Et mangfoldig demokratisk samfunn kjennetegnes blant annet ved en høy grad av toleranse hvor meningsfull sameksistens og samarbeid eksisterer og hvor de som representerer ulike religioner og livssyn lever side om side i en atmosfære av gjensidig respekt for hverandre og hvor gjensidig tillit råder.
Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?
- Lev dine verdier – generelt og UWCs verdier som du har tatt til deg – i det daglige
- Når du brenner for noe som du anser som viktig nok for deg: ha fokus, følg det, vær dedikert. Gå fra ord til handling og husk at du er leder i ditt eget liv
- Vær tolerant og raus mot andre
- Etabler, utvikle og vedlikehold mellommenneskelige relasjoner overfor dem du setter pris på og verdsetter
