Nettverksnytt

Månedens alumn: Marthe Lamp Sandvik

7. september 2017 • Stål Garberg

Marthe Lamp Sandvik vokste opp i Trondheim, og til hun begynte på UWC Adriatic i 2005 var hun svært aktiv i sang og musikkmiljøet der, samt i PRESS Redd Barna Ungdom og Amnesty. Hun anbefaler alle elever i UWC-bobla å ikke glemme å ringe foreldrene sine i ny og ne. 
 
Hvorfor bestemte du deg for å søke på UWC?

Helt tilfeldig var det en kar som promoterte Lycée i Frankrike på ungdomsskolen som mistet en UWC-flyer på gulvet. Jeg plukket den opp og tenkte at  italiensk hørtes artigere ut enn mer fransk… Så begynte jeg å gjøre research og fant ut at UWC hørtes ganske perfekt ut. Foreldrene mine sa fremdeles blankt nei etter ni måneder med heftig masing, så jeg måtte lure dem til å signere søknaden ved å si at jeg bare skulle teste om jeg kom inn, og aldri i verden hadde tenkt å dra. (Det var jo bare tull.)

Hva har UWC betydd for deg?

Først og fremst vennskap med masse fantastiske mennesker. Det er noe spesielt ved det å være del av en gruppe mennesker som har så ulike bakgrunner, men så likt syn på verden. Sånt blir det fantastiske diskusjoner under sene kvelder av.

Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?

Jeg husker jeg fikk beskjed av en lærer om å levere en lapp til en kinesisk co-year første dag. Jeg kjente ingen, og visste jo ikke heller at kinesiske navn ofte skrives med etternavnet først. Jeg løp sikkert i flere timer rundt i den lille landsbyen for å finne denne Tja Hu som jeg trodde uttaltes «Yahoo» med «Do you know Yahoo?». Da jeg til slutt fant henne viste det seg at hun hadde et engelsk navn og het noe helt annet. Det ble en ganske lattermild greie.

Kan du fortelle litt om hva du har gjort etter UWC?

Jeg valgte å studere Arabic and Politics ved University of Edinburgh og reise rundt i Midtøsten. Med en gjeng andre UWC-alumni startet vi blant annet den Syriske nasjonalkomiteen mens vi bodde i Damaskus. Så endte jeg opp i Oslo og jobber nå som skipsmegler, og sitter i styrene til forskjellige maritime interesseorganisasjoner. Er ganske gærn etter alt som har med maritim industri, hav og handel å gjøre. Langt unna utdannelsen min, men nytter jo ikke å planlegge så mye når magien skjer utenfor komfortsonen.

Har du noen tanker rundt hvilken rolle UWC bør ha i dagens samfunn?

Her mener jeg det er viktig å skille mellom UWC og UWC-mennesker. UWC i seg selv skal være en kraft for å forene mennesker og kulturer gjennom utdannelse, og fokusere på dette. Når det er sagt, så er det jo en vanvittig utappet force for good i dette å ha en verdensomspennende nettverk av likesinnede ressursterke mennesker – spesielt med tanke på å motarbeide krefter som i dag arbeider mot det globaliserte og inkluderende menneskesynet vi er så avhengig av for at flest mulig skal ha det best mulig. Vi har alle et ansvar for å inkludere andre.

Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?

Ikke stress hvis du ikke forstår TOK, det er ikke meningen. Velg et extended essay-tema som du liker, for du skal jobbe MYE med det. Ha så mange kleine, rare, tabu diskusjoner med folk som du kan, alltid spør «hvorfor» og lytt til andre så mye du klarer. Besøk folk i sommerferiene som bor langt unna. Ikke glem å ringe foreldrene dine, selv om du nå bor verdens tykkeste boble.