Nettverksnytt

Månedens alumn: Mina Moghadam

6. juni 2019 • Mai Masuda Gylseth

1. Kan du fortelle litt kort om bakgrunnen din? Hvor vokste du opp? Hva gjør du nå?

Jeg vokste opp i Askim i Østfold, sammen med foreldrene mine og lillesøster. Nå er jeg faktisk tilbake i Askim da jeg akkurat har ferdigstilt masteren min og søker etter jobber.

2. Hvilket UWC gikk du på og når?

Atlantic College 2008-2010.

3. Hva var hovedgrunnen til at du søkte på UWC?

Jeg hadde en familievenn som hadde gått på RCN og anbefalte meg å søke. Jeg husker at jeg ble veldig gira ganske kjapt og tenkte at dette er noe jeg veldig gjerne ville. Jeg må innrømme at jeg ikke var helt fornøyd med det norske skolesystemet, så tanken på et bedre akademisk opplegg, samt et internasjonalt miljø var avgjørende.

4. Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?

Tida på AC var helt fantastisk! Jeg syns helt ærlig det var vanskeligere å komme hjem igjen enn det var å flytte. Det å kunne lære av og med andre ungdommer fra hele verden er virkelig unikt. At lærerne også bodde på campus gjorde at vi ble et lite lokalsamfunn, og jeg tror det har mye å si for trivsel. Vi ble en støtte for hverandre og hadde to veldig definerende år sammen. Det er mange episoder jeg kan trekke frem, men en er for eksempel Middle Eastern National Evening. Hver søndag hadde vi National Evenings, og siden jeg er norsk-iraner var jeg med på den fra Midt-Østen også. Jeg glemmer aldri hvor gøy vi hadde det samtidig som vi regelrett harselerte med oss selv. En annen episode er for eksempel ski-VM (OL?) som gikk andreåret mitt. Vi nordmenn samlet oss på det ene datarommet, fikset NRK-streaming og skrek av full hals. Det viktigste var nok det samholdet man får og båndet man bygger når man «bare» har hverandre, og at man klarer å vise frem hvem man er og hvor man kommer fra, lære av det, utveksle ideer med de som har annen bakgrunn og vokse på det.

5. Kan du fortelle litt om hva du har gjort etter UWC og hvorfor?

Etter AC tok jeg en bachelorgrad i Utviklingsstudier og et årsstudium i PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) på Blindern. Før jeg dro til AC var jeg engasjert i Røde Kors Ungdom, og jeg tok opp dette engasjementet og ble etter hvert valgt som politisk nestleder på nasjonalt plan. For meg var dette en riktig organisasjon å høre til siden det er en humanitær organisasjon som taler menneskets sak og ikke er bundet til politiske standpunkt som sådan. Fokuset er mennesker i sårbare livssituasjoner, og det var viktig for meg. Bakgrunnen min, det internasjonale fokuset fra UWC og erfaringene fra Røde Kors Ungdom dannet derfor grunnlaget til at jeg startet å jobbe som barnefaglig koordinator på et transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere. De to årene jeg jobbet på mottak spisset jeg fokuset mitt enda mer på migrasjon, og særlig unge migranter. Nettopp disse tingene, og det jeg var vitne til på mottaket inspirerte meg til å ta en master i Internasjonal Migrasjon på University of Kent, Brussels School of International Studies. Hovedfokuset mitt var igjen barn og unge på flukt, og masteroppgaven omhandler unge afghanere som søkte asyl i Norge, fikk avslag og reiste videre i Europa. Oppgaven er basert på feltarbeid og kritiserer Norges tydelige diskriminering av afghanske ungdommer, og argumenterer for at ungdommene ikke «asylshopper», men at dette er en tvungen migrasjon fra Norge.

6. Hva har UWC betydd for deg i etterkant?

UWC har betydd mye i form av at det dannet grunnlaget for mye av verdiene, engasjementet og interessene jeg har. Jeg tror ikke jeg ville ha tatt de samme valgene hadde jeg ikke gått på AC. I tillegg er noen av mine beste venner fra tida på AC, og selv om vi ikke alltid klarer å sees så ofte som vi vil, klarer vi alltid å fortsette der vi slapp sist. Det er virkelig vennskap jeg verdsetter.

7. Har du noen tanker rundt hvilken rolle UWC bør ha i dagens samfunn?

Jeg tror UWC bør være mye mer bevisst den innflytelsen man har og hvordan man er med på å forme ungdommer i en avgjørende livsfase. Penger er ikke alt, og jeg tror det er viktig at selv om man ønsker å utvide antall skoler så må man passe på at det ikke går utover kvaliteten man tilbyr, samt at inntak ikke er basert på hvorvidt foreldre har penger eller ikke. Det bør fortsette å være et tilbud som alle kan søke på, uavhengig av sosialøkonomisk bakgrunn, nettopp for å kunne bringe sammen verden og gjøre det om til et lite lokalsamfunn. Jeg tror også det er viktig at ungdommer forstår hvor privilegerte man faktisk er ved å gå på en UWC-skole. Selv om dette ikke bør sette ekstra press på en og hva man gjør senere i livet, tror jeg det er viktig å anerkjenne at den utdannelsen og opplevelsen vi får er helt eksepsjonell og at man, uansett hvordan og hvor stort eller lite, bruker dette senere i livet for å gi tilbake. Til sist tror jeg at UWC bør bli enda flinkere til å bruke alumni. Det er et helt ekstremt stort nettverk som jeg har inntrykk av at er et ubrukt potensiale.

8. Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?

Vi hadde så vidt signal på skolen og bare internett på stasjonære pcer, og det var virkelig helt gull! Så jeg vil oppfordre til å leve litt analogt. Bruk tid til å snakke sammen, lytte til historier og bli kjent med folk. Tida går fort og plutselig er det over, så selv om det akademiske er viktig, er det viktig å prøve å balansere dette med det sosiale. Støtt deg på de rundt deg og snakk om ting. Det er to hektiske, men helt utrolig fine år som du kommer til å se tilbake på med smil rundt munnen!