Månedens alumn: Karl Oskar Teien

1) Kan du fortelle litt kort om bakgrunnen din? Hvor vokste du opp? Hva gjør du nå?

Jeg vokste opp i Sande i Vestfold på en gård med økologisk melkeproduksjon, kjent fra barne-TV serien Gråtass! Etter en del år i utlandet bor jeg nå i Oslo der jeg jobber som Head of Product for Schibsted sine abonnementsaviser i Norge og Sverige.

2) Hvilket UWC gikk du på og når?

Jeg gikk på Red Cross Nordic fra 2005 til 2007.

3) Hva var hovedgrunnen til at du søkte på UWC?

Jeg hadde hørt om dette sagnomsuste UWC gjennom de to storebrødrene til min barndomskompis under mye av oppveksten. De hadde begge fått fantastiske muligheter i etterkant av sine to år på AC og RCN. Men selv var jeg såpass hjemmekjær at det var først når den samme barndomskompisen bestemte seg for å søke at jeg fant ut at jeg ikke kunne være noe dårligere selv! Jeg kom videre til intervju men ble innlagt på sykehus med kyssesyken rett før intervjuene startet og tenkte at det ikke var meningen at jeg skulle komme inn. Men takket være min fars telefonsamtaler til nasjonalkomiteen fikk jeg lov til å ta intervjuet over telefon da jeg var tilbake fra sykehuset. Noen uker senere kom akseptbrevet i postkassen og jeg visste at dette var en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg.

4) Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?

Bestemoren og bestefaren min hadde kjørt meg den lange veien til Flekke, og mens vi lastet ut bagasjen fra bilen ble vi møtt av varme smil fra hele verden. Alle ville hilse og ønske velkommen. Jeg fikk oppleve “verden i miniatyr”-fenomenet fra første stund. De fem romkameratene mine utfordret meg på alle mulige vis, på godt og vondt. Skulle vi virkelig bo så tett? Jeg husker lapper fra “hemmelige venner” på pulten min, nye bekjentskap over vannpipe ved fjorden, fantastiske lærere som gnistret av engasjement for faget og UWC-filosofien. I fysikktimen var det en av Storbritannias beste klatrere som underviste på digital tavle som syncet til hver vår tablet-PC – lenge før PC var en greie i skolen. Selv satt jeg å plukket på træler og blemmer fra regelmessig buldring og fjellklatring i vår egen bakgård. På Fredag var det “World Today” med stemmer fra hele verden, etterfulgt av gode samtaler over epletoddy i Snikkarbua til sent på natt. Jeg kunne ikke la være å føle at venner i hjembygda gikk glipp av noe helt spesielt. 

I det siste året mitt på UWC gikk det opp for meg at jeg aldri kom til å oppleve noe lignende igjen, og at det gjaldt å smi mens jernet var varmt. Jeg så Robert Swan snakke om klimaendringer på Finse, og “An Inconvenient Truth” kom ut like etterpå. På UWC hadde vi 200 klimavitner fra hele verden og et brennende engasjement for verdens fremtid. Jeg fikk med meg frivillige elever og lærere, tigget til meg et par hundre tusen fra ulike stiftelser, og plutselig hadde vi fått Gulatinget ved Eivindvik til disposisjon for en klimakonferanse for drøyt 500 ungdommer. Det var toppolitikere, miljøorganisasjoner, og FN-representanter på plass, musikkinnslag fra ulike verdenshjørner, og lokal mat på plass for alle som deltok. Vi var på radio og TV med klimavitner fra Maldivene og Botswana, og pratet om alle løftene deltakerne hadde forpliktet seg til i løpet av dagen. Det ble en mektig markering jeg kommer til å huske for alltid. Aldri før hadde jeg blitt opplevd å bli tatt på alvor på samme måte.

5) Kan du fortelle litt om hva du har gjort etter UWC og hvorfor?

RCN har lenge hatt et fantastisk frivillighets-program som jeg ville delta i for å fortsette med mitt miljøengasjement og lære meg spansk i samme slengen! Turen gikk til Argentina, der jeg jobbet med en lokal miljøorganisasjon i fire måneder. Deretter jobbet jeg med skolebygging og undervisning i utkanten av Trujillo i Peru i fire måneder. Klimaengasjementet fikk ny giv da jeg fikk mulighet til å dra med WWF på Voyage for the Future til Arktis, sammen med 18 andre ungdommer fra hele verden for å lære om klimaendringene på nært hold. Jeg jobbet sommeren etter for WWF Arktis før jeg begynte på internasjonale studier på Simon Fraser University i Vancouver Canada. Derfra utvekslet jeg til Barcelona og Cape Town, før jeg tok en mastergrad i sosialt entreprenørskap på Hult International Business School i San Francisco og Boston. Jeg og noen medelever begynte å eksperimentere med SMS-basert mikrosparing for å skape forutsigbare mat-budsjetter for mennesker i Indias slumområder. Vi endte opp som ett av fem lag i et akselerator-program som fikk pitche ideen i Hult Prize finalen på Clinton Global Initiative i New York. Det ble bare nesten 1 million dollar på oss, og jeg vendte etter en stund med prøving og feiling tilbake til Norge. Etter to år i Schibsted sitt trainee-program med plasseringer i Stavanger, Bergen, Oslo, Barcelona, og Stockholm, jobbet jeg som produktsjef for Stavanger Aftenblad i to år. Siste halvåret har jeg vært produktsjef for Vipps, men vender nå tilbake til Schibsted for en ny og spennende rolle.

6) Hva har UWC betydd for deg i etterkant?

UWC har tent en gnist og et ønske om å gjøre noe som betyr noe for verden som jeg tror de fleste tar med seg resten av livet. Jeg fikk en åpenbaring om akkurat hvor mye UWC har betydd for meg da jeg var tilbake i Flekke for tiårsjubileet. Med samme miljø og de samme menneskene rundt meg føltes det virkelig som en magisk reise tilbake i tid som fremkalte en enorm takknemlighet for alle jeg fikk lære å kjenne. Det som skjer på UWC er at alle land får et ansikt og en stemme man kan forholde seg til resten av livet. Forbindelser til mennesker over hele verden er ikke så uvanlig som det var i en mer analog tidsalder, men med mennesker i UWC-familien får man umiddelbart en form for felles forståelse og et verdisett det er vanskelig å finne andre steder. 

7) Har du noen tanker rundt hvilken rolle UWC bør ha i dagens samfunn?

Jeg tror modellen for å knytte avgangsstudenter til interessante frivillighets-oppdrag kunne blitt utvidet til å omfatte konkrete jobbmuligheter for universitetsutdannede UWC-alumni. Det hadde også være interessant å utforske inkubator-modeller som kan knytte UWC og oppstartsmiljøer tettere sammen. Kanskje kan denne typen initiativ aktivisere flere mennesker i nettverket og gi UWC den synligheten det fortjener.

8) Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?

På UWC er du omgitt av dyktige og engasjerte mennesker med forbindelser til hele verden. Bruk den muligheten til å realisere en idé, prøve noe du ikke har prøvd før, og se hvor mye en liten gruppe dedikerte mennesker kan få til på den tiden dere har sammen. Ikke glem at alt du gjør utenfor klasserommet er det du vil huske best.

Kanskje du er interessert i dette…