Li Po Chun UWC

Månedens alumn: Johanne Marie Aagaard Laache

25. juni 2018 • Mai Masuda Gylseth

Johanne vokste opp på en gård, og ble sendt til Li Po Chun i Hong Kong fra 2009 til 2011. Gjennom kunstfaget på skolen ble hun inspirert til å skape sin egen kunst. Nå bor hun i Oslo, og er kunster. 
 
1. Kan du fortelle litt kort om bakgrunnen din? Hvor vokste du opp? Hva gjør du nå?

Jeg vokste opp på en gård i Nannestad! Der bodde jeg helt til jeg reiste til Hong Kong i en alder av seksten. Nå bor jeg i Oslo med en flunkende ny samboer og er en kunstner!
 
2. Hvilket UWC gikk du på og når?

Jeg gikk på Li Po Chun UWC i Hong Kong fra 2009-2011.
 
3. Hvorfor bestemte du deg for å søke på UWC?

Først ville jeg bare vekk. Jeg kjedet meg i omgivelsene mine, syntes skolen var lett og følte meg ikke hverken spesielt stimulert eller utfordret. Og så var jeg så utrolig tiltrukket av tanken på å kunne studere et annet sted, ikke bare være på besøk i et annet land, men faktisk bo og leve der! Jeg var også ganske idealistisk og likte tanken på at UWC virket så innmari ambisiøst og var preget av store, flotte idéer om fred og bærekraft, noe jeg kanskje ikke kjente så mye på fra dag til dag i Nannestad (dette er altså i hodet til sekstenårige meg).
 
4. Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?

Først og fremst var det utrolig intenst. Alt var så sterkt og mye og nesten overveldende, alt føltes som om det stod om liv og død. Alle følelser ble forhøyet: jeg har for eksempel aldri vært så stressa som jeg var de to årene, hverken av jobb eller skole. Jeg husker også godt følelsen av å bli helt rusa på andre mennesker. Og nattlige ekspedisjoner med snille vakter som slapp oss inn på skoleområdet etter portforbudet. Turer opp Ma On Shan (et lite fjell ved siden av skolen) hvor vi både fant et supert vannreservoar (som bare var helt fullt en sjelden gang) og en slags freaky spøkelsesby hvor noen hadde hengt opp massevis av cd-er ved siden av hjemmespikra, torturredskapsaktige stoler. Grøss. 
 
5. Hva har UWC betydd for deg?
 
Det er så teit å si venner, for det er det alle sier. Allikevel er det er jo på en måte ganske naturlig, for om man propper massevis av hormonelle og idealistiske tenåringer inn på delte rom og med heftige timeplaner så er det jo nesten en oppskrift på intense, altoppslukende vennskap og forelskelser, både platoniske og romantiske. Det er som en bakteriekultur med massevis av lys og sukker, veldig klisjé og veldig sant.
 
6. Kan du fortelle litt om hvorfor du valgte å bli kunstner, og litt om din kunst?
 
I Hong Kong hadde jeg en ganske så fantastisk, men hands-off kunstlærer som lot oss holde på akkurat som vi selv ville. Det var ikke så farlig hva vi laget så lenge vi laget noe. Det tar mye press vekk å kunne lage ting uten å måtte sensurere og redigere samtidig, uten å måtte spørre seg selv konstant om dette egentlig er bra nok. Det oppfylte noe inne i meg. Å kunne lage akkurat det jeg ville føltes så utrolig bra og helt riktig. Nå har jeg litt over tre år som «ordentlig» kunstner på baken og lager for det meste ganske tidskrevende og omfattende prosjekter som involverer blant annet kor, performancekunst, kinetikk og brodering!
 
7. Har du noen tanker rundt hvilken rolle UWC bør ha i dagens samfunn?
 
Først og fremst skal det være et sted hvor unge mennesker skal kunne komme og eksplodere av kreativitet og idealisme og smarthet og testing av grenser. UWC er en samling med skoler og vil alltid være aller viktigst for sine elever, det være seg fremtidige, nåværende eller uteksaminerte. I tillegg er det dette med å få sjansen til å se lengre enn sin egen nesetipp. Nå som jeg atter en gang bor i Norge må jeg faktisk ta meg selv litt i nakkeskinnet når hverdagens frustrasjoner melder seg og minne meg selv på hvor utrolig heldig jeg har vært. Det er et privilegium å komme fra et land hvor min aller største plage er overivrige drosjesjåfører i trafikken (jeg arbeider som sykkelbud). Jeg tror UWC er helt essensielt for å kunne gi et knippe unge mennesker en følelse av at det er en hel, stor verden der ute med unge mennesker som er akkurat like rare og fine som dem selv.
 
8. Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?
 
Eksamen og IB og karakterer og aktivteter og det sosiale: det kommer til å gå helt fint! Alt kommer til å gå bra og du kommer (stort sett) bare til å huske de fine tingene. Og én ting til: det er mye fint igjen av livet selv etter at du har blitt uteksaminert! Det blir liksom bare bedre.