Månedens alumn: Ulrikke Lien Erdal-Aase

Ulrikke gikk på Mahindra College fra 2011 til 2013. Hun vikarierer som UWC Norges organisasjonssekretær for Ann Charlott Wardle, som er i foreldrepermisjon.

1) Kan du fortelle litt kort om bakgrunnen din? Hvor vokste du opp? Hva gjør du nå?

Jeg kommer stort sett fra Oslo, men har også tilknytning til Hvitsten, en liten perle i Oslofjorden, der jeg bodde mine første år og min far fortsatt bor. De siste tre årene har jeg studert for å bli sivilingeniør på Ås, men tar nå et lite pauseår for å gjøre noe annet før jeg fullfører de siste to årene. Jeg innså at jeg har gått sammenhengende på skole i snart 20 år, og da må det være lov å bli en smule lei. Heldigvis har jeg vært så heldig å få lov til å ta over som organisasjonssekretær i UWC Norge for Ann Charlott mens hun er i permisjon. Så langt trives jeg veldig godt, og det føles fint å komme tilbake til UWC. Det er samtidig litt rart å være en del av bevegelsen på en annen måte enn det jeg er vant med som elev. Plutselig kommer jeg over et brev til nasjonalkommitteen fra min tidligere rektor eller min egen UWC-søknad i makuleringsbunken. Det bringer tilbake mange minner fra en tid som har betydd mye for meg. 

2) Hvilket UWC gikk du på og når?

UWC Mahindra College (eller Mahindra UWC of India som det het da) 11-13

3) Hvorfor bestemte du deg for å søke på UWC?

Jeg fikk høre om UWC fra min tidligere spansklærer som hadde gått der selv og jeg skjønte med en gang at det var midt i blinken for meg! Da hadde jeg allerede begynt på videregående, på en linje som ikke kvalifiserte til å kunne søke på UWC. Jeg tenkte at jeg kunne ikke gå glipp av denne muligheten, så jeg satset alt på å komme inn og gikk førsteklasse på videregående om igjen! Heldigvis for meg hadde jeg begynt på skolen ett år for tidig, og hadde derfor et år ’til gode’, som jeg pleide å tenke. Jeg fikk en plass på drømmeskolen, og med all den flaksen og sammensetniger av tilfeldigheter liker jeg å tenke at det var ‘meant to be’. 

4) Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?

Tiden på UWC var preget av både oppturer og nedturer. Det var en svært intens periode og jeg synes det til tider kunne være tungt å være så langt unna alt kjent og kjært i et opp-ned-land som India. En viktig hendelse for meg var da jeg og de andre jentene jeg bodde med klippet av oss alt håret på det årlige arrangementet ‘Bald for a cause’. Av en eller annen grunn var dette en erfaring som brakte oss sammen og vi fikk et nært og kjærlig vennskap. Hver kveld pleide vi å samles i hengekøyen utenfor huset vårt og lade batteriene og hente uendelig støtte og kjærlighet hos hverandre eller ha intense diskusjoner om store temaer som feminisme og miljøutfordringer eller helt banale ting som om det kan finnes et eget universitet dedikert til kroppsspråk. Selv den dag i dag anser jeg dem som mine beste venner og viktigste kilder til nye og spennende tanker. 

5) Hva har UWC betydd for deg?

UWC er en opplevelse som stadig vokser på meg. Jeg tror den har betydd mer for meg enn hva jeg innser, på både godt og vondt. En av de såreste konsekvensene med å gå på UWC er at å ha bestevenner som man ikke ser mer enn en gang i året. Samtidig er det vennskapene som har betydd mest for meg. Jeg tror ikke jeg noen gang kan få vite hva UWC egentlig har betydd for meg for jeg klarer ikke å forestille meg hvordan jeg ville ha blitt uten de to årene. Slik jeg ser det i dag er det viktigste jeg har tatt med meg fra UWC følelsen av å være kjent med verden. Kjennskap til kulturer, geografi, religioner, språk og mennesker har gjort livet mitt mer interessant og gitt meg muligheten til mange spennende møter med mennesker som ved første øyekast virker helt forskjellig fra meg. 

6) Kan du fortelle litt om hva du har gjort etter UWC?

Da jeg var ferdig på UWC begynte jeg på et universitet i Sør Korea fordi jeg hadde en drøm om å bli Nord Korea-ekspert! Etter et år fant jeg ut at jeg ikke ville det likevel så da dro jeg tilbake til Norge. Siden har jeg studert på universitetet i Ås og vært engasjert i studentlivet der. I sommer flytter jeg tilbake til hjembyen, Oslo, og gleder meg veldig til det.  

7) Har du noen tanker rundt hvilken rolle UWC bør ha i dagens samfunn?

Jeg tror konseptet UWC er bygget på er aktuelt som aldri før. Ikke nødvendigvis i form av et UWC, men tanken om å blande folk på tvers av kulturer og sosioøkonomisk bakgrunn for å skape forståelse for hverandre og minimere konflikter kan overføres til andre aspekter av samfunnet. Jeg skulle gjerne likt å se denne tankegangen i utforming av for eksempel boligkomplekser. Dette er forøvrig noe jeg drømmer om å kunne jobbe med i fremtiden.

8) Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?

Jeg tror at litt av lærdommen er å finne sin egen måte å gå på UWC på, og så lenge man har noen man stoler på og kan snakke med går det meste bra. Jeg synes det er viktig å bli litt kjent med alle på skolen og ikke bare de man har mest til felles med eller kommer best overens med. Som andreåring pleide jeg å gi dette tipset til førsteåringene mine:

Be noen si nummeret/navnet på et av husene eller rommene på skolen og gå dit og tilbring MINST 15 minutter der. Prøv det selv og se hva som skjer!

Kanskje du er interessert i dette…