Månedens alumn: Tore Rafoss

Hva har UWC betydd for deg?

Veldig mye. For meg som er vokst opp i den lille byen Mandal, var det en stor endring på alle måter å komme til Li Po Chun og Hong Kong. Opplevelsen ga meg ny perspektiver på nesten alt: kultur, mennesker, skole, verden – og meg selv.

Hva husker du best fra UWC?

Jeg husker mye, men det jeg husker best er det gode vennskapene. Det jeg er mest takknemlig for, er at jeg fikk mulighet til å møte og bli kjent med så mange flotte mennesker. Dette er venner jeg fortsatt har kontakt med og besøker rundt om i verden, nå 16 år seinere.

Du er jo i ferd med å avslutte en doktorgradsprosjekt ved Universitet i Oslo. Kan du fortelle litt om forskningen din?

Mitt doktogradsprosjekt i sosiologi handler om hvordan 22. juli-terroren ble fortolket i den norske offentligheten, spesielt i ukene rett etter terroren. Jeg har ikke sett på de som ble direkte berørt av terroren, men undersøkt hvordan det norske fellesskapet prøvde å gi mening til en slik grusom og sjokkerende hendelse. Det jeg finner er at disse reaksjonene preges av en dobbelthet: Et sterkt fokus på det grusomme som har skjedd, koblet med en fremheving av det norske folk og fellesskap. Spesielt Rosetogene og uttalelser fra nasjonale ledere, slik som Kronprinsen og Stoltenberg, gjorde det mulig å fortelle noe mer enn en utelukkende tragisk historie om terroren. 22. juli var en sjokkerende hendelse, helt uten sidestykke i norsk historie, som jo er fredeligere enn de fleste andre land. Som sosiolog er det interessant å undersøke hvordan en nasjon forsøker å finne eller skape mening i en slik vanskelig situasjon.

Som sosiolog, hvilken betydning vil du si UWC kan ha for samfunnet i dag?

UWC ble dannet for å skape internasjonal forståelse. Atlantic College ble åpnet i 1962, samme år som Cuba-krisen, og i en verden preget av kald krig. Denne kalde krigen er over, men dessverre er behovet for forståelse på tvers av land, religion og kultur større enn noen sinne. Hat og mangel på empati skader verden hver eneste dag. Vi trenger mennesker som kan skape nye former for fellesskap og samhørighet, både i tankene og i praksis. Slik sett er UWC-bevegelsen mer aktuell enn noen sinne.

Har du noen tips eller råd å gi til nye og nåværende UWC-elever?

Ta vare på deg selv! UWC-verdenen er full av mye heroisk retorikk som vektlegger det positive og storslåtte. For meg var likevel mitt opphold i Hong Kong blandet: Det var veldig mye bra, men jeg hadde også negative opplevelser. Det er lov å føle seg sårbar og usikker, selv om man går på en UWC-skole. Husk å ta vare på deg selv og lytt til egne behov.
 

Kanskje du er interessert i dette…