Hilde Restad har en doktorgrad i amerikansk utenrikspolitikk, er førsteamanuensis på Bjørknes Høyskole, og uttaler seg ofte om amerikansk politikk i media. Hilde vokste opp i en liten fiskebygd utenfor Hammerfest, hvor de kun var to elever i klassen. Hvem vet om hun hadde vært USA-ekspert i dag om hun ikke hadde gått ferdig videregående på UWC i New Mexico?
Hvorfor bestemte du deg for å søke på UWC?
Vi hadde noen elever i klassen over oss som hadde søkt og kommet inn. De kom tilbake til Hammerfest vgs for å fortelle om hvor kult UWC var. De hadde rett! Jeg var nok på leting etter noe med et litt høyere akademisk nivå, samtidig som jeg var veldig politisk engasjert. UWC fremsto som mitt drømmested.
Hva har UWC betydd for deg?
UWC har betydd veldig mye. Det åpnet egentlig opp verden for ei jente fra bygda i Finnmark. Det var inspirerende (og skummelt) å få stor akademisk konkurranse fra andre medelever, noe som til slutt førte til at jeg faktisk tok en doktorgrad! Det viktigste var jo dog å bli kjent med ungdommer fra hele verden. Når det kommer til kulturell forståelse finnes det ikke noe likeverdig alternativ til å bli venner med morsomme, rare og flinke medelever fra alle verdens hjørner. Det vaksinerer en godt mot ensidig mediadekning av visse land, for eksempel.
Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?
Å ja. Det er mye fra UWC-tiden som er innprentet i hukommelsen. Mye tenåringsdrama, selvsagt, men det tror jeg vi hopper over 😉 Jeg er stolt over at jeg startet en ny aktivitet (moderne dans) på colleget. Jeg husker godt African National Day, som var helt fantastisk. Jeg husker også Latin America and Caribbean Day, da de stilte opp vakter med ‘maskingevær’ utenfor kafeterian, og kun ‘overklassen’ fikk lov til å spise der inne. Og utrolig slitsomme, men vel verdt, fjellturer i Grand Canyon. Ikke minst husker jeg da vi som et av New Mexicos Search and Rescue Teams ble kalt ut til fjellene rundt Santa Fe for å bære ut et gammelt ektepar som hadde frosset i hjel. De ble funnet bare én kilometer fra bilen sin. Ta alltid med kart og kompass på tur, folkens!
Kan du fortelle litt om hva du har gjort etter UWC?
Siden UWC har jeg studert statsvitenskap og Nord-Amerika studier på Blindern, samtidig som jeg var veldig involvert i UiOs studentradio, Radio NOVA. Da jeg var ferdig med cand. mag. på Blindern fant jeg ut at det jeg egentlig var interessert i var amerikansk politikk. Så da dro jeg til USA for det jeg trodde var en mastergrad, men som ble til en doktorgrad. Det er ikke alt her i livet som kan planlegges, og jeg er veldig glad for at jeg hoppet på en PhD når muligheten bød seg. I dag underviser og forsker jeg ved Internasjonale studier på Bjørknes Høyskole, som jeg synes er en kjempegivende og morsom jobb.
Har du noen tanker rundt hvilken rolle UWC bør ha i dagens samfunn?
I dagens skumle politiske klima er det kjempeviktig at organisasjoner som UWC fronter sine verdier og prinsipper. UWCs fokus på internasjonal, tverrkulturell forståelse og samarbeid er ekstremt relevant, og for noen sikkert til og med kontroversielt. Jeg håper at UWC aldri bøyer av, men står rak i ryggen selv når det blåser hardt fra høyre.
Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?
For det første – slapp litt av og nyt UWC-tiden. Den er unik. For det andre – finn ut hva det er du brenner for, og følg den følelsen! Til sist – pass på at du gjør godt for verden, når du gjør godt for deg selv.
