Månedens alumn: Francesca Refsum Jensenius

Francesca vokste opp i Asker og bodde der frem til hun begynte på UWC i India i 1999. Hun er for tiden aktuell med en ny bok om India, og ifølge henne ville nok ikke boken blitt til om det ikke hadde vært for UWC. Hun anbefaler at man bruker UWC-tiden på å snakke mye med dem som har andre synspunkter og prøve å bli kjent med dem man ikke forstår.

Hvorfor bestemte du deg for å søke på UWC?

Da jeg var 15 var jeg veldig klar for å reise et eller annet sted. Det var en tilfeldighet at jeg hørte om UWC. Broren min hadde truffet noen UWC-elever, og da han fortalte meg om skolene syntes jeg det hørtes fantastisk ut. Jeg gikk rett på internett for å finne ut mer og ble overbevist med det samme. Dette var rett før søknadsfristen gikk ut, så det var et lykketrett at jeg rakk å søke.

Hva har UWC betydd for deg?

Å være UWC-er er en stor del av idenditeten min. For det første var det veldig viktig sosialt, med mye gøy, mange fester, og masse spennende reiser rundt om i India. Mange av de beste vennene mine er fra UWC-tiden eller andre UWC-ere jeg har truffet rundt om i verden senere. For det andre endret UWC-tiden synet mitt på det meste. Vi hadde regelmessige «global affairs»-møter der alle elevene møttes for å diskutere ulike temaer. Jeg var ofte for sjenert til å snakke i møtene, men jeg lærte masse av å høre på de andre, og jeg snakket gjerne videre om temaene med venner etterpå. Jeg tilbrakte mange netter med å ha lange samtaler om religion, politikk, kulturforskjeller, økonomi og masset annet. Gjennom disse samtalene ble holdningene mine tydeliggjort og utfordret. Sånne samtaler føles også ekstra dype og meningsfulle når man kan ligge på et tak i en varm indisk natt og se på en strålende stjernehimmel :). For det tredje ble jeg veldig opptatt av India, jeg tok Hindi og Marathi på skolen, skrev extended essay om indisk historie, og reiste mye rundt til steder som ikke er typiske turistdestinasjoner. Nå jobber jeg som forsker og fokuserer på indisk politikk og det ville nok aldri ha skjedd hadde det ikke vært for UWC-oppholdet mitt!

Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?

Tiden min på MUWCI var fantastisk. Skolen var ganske ny da jeg begynte der og alt virket åpent og mulig: vi hadde lange intense fellesmøter der vi snakket om hva slags skolekultur vi ønsket å utvikle, vi fant på nye aktiviteter, og vi dro masse ut i nærområdene for å oppdage nye steder. Jeg husker spesielt godt sjokket jeg følte da jeg fløy inn til Mumbai for første gang og så slumområdene rundt flyplassen. Det var også en stor vekker da noen venner og jeg reiste til Kashmir under «project week» å lære om lavintensitetskrigen som pågikk der. Jeg husker veldig godt følelsen av å plutselig være den dårligste i klassen da jeg valgte å ta Maths Higher, og det å måtte streve skikkelig for å ta igjen de andre. Andre gode minner er god kaffe med den Latin-amerikanske gjengen, mye klipping og farging av håret til folk, mange vakre solnedganger «library lawn», den herlige lyden av gresshopper i varme netter, og lykkerusen av å danse ute i årets første monsoon-regn.

Kan du fortelle litt om hva du har gjort etter UWC?

Etter UWC ville jeg egentlig reise til skolen i Venezuela for å jobbe som frivillig, men foreldrene mine ville ha meg hjem. Jeg savnet MUWCI og endte opp å studere Hindi fordi det innebar å dra tilbake til India på utveksling. Jeg tok også statsvitenskap og en god blanding av andre fag. Etterpå hadde jeg lyst til å skrive mastergrad om indisk politikk, og jeg endte med å dra til USA for å gjøre det. Så ble det PhD om indisk politikk, og nå jobber jeg som forsker (og fokuserer på India) ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Sett utenfra virker kanskje valgene jeg har tatt ganske logiske, men det føltes stort sett ikke sånn da jeg tok dem. Jeg har stor tro på at ting blir bra når man velger det som virker spennende og meningsfylt heller enn fornuftig eller praktisk.

Har du noen tanker rundt hvilken rolle UWC bør ha i dagens samfunn?

Jeg tror UWCs viktigste rolle er å bidra til å bryte ned stereotyper om folk fra andre land og kulturer. Kulturforskjeller er reelle og det tar lang tid å virkelig forstå andres synspunkter og handlingsmønstre. Den lette tilgangen på informasjon fra hele verden skaper en slags globalisering, men det å bo sammen med folk fra andre land både synliggjør forskjeller og gjøre det mulig å jobbe seg gjennom dem.

Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?

  • Fokuser minst mulig på sladder og intriger og mest mulig på å gjøre gøye eller meningsfulle ting. Skandaler som kan virke viktige mens man går på skolen blir stort sett glemt, mens aktiviteter, samtaler og opplevelser husker man lenge!
  • Husk at du personlig er en viktig del av hvordan miljøet på skolen blir og hvilke aktiviteter og prosjekter som gjennomføres. UWCer er små samfunn der du kan prøve ut både store og små ideer.
  • Snakk mye med dem som har andre synspunkter enn deg selv og prøv å bli kjent med dem du ikke forstår.

Kanskje du er interessert i dette…