Kan du fortelle litt kort om bakgrunnen din? Hvor vokste du opp? Hva gjør du nå?
For tiden holder jeg til i Oslo, hvor jeg forøvrig også er født og oppvokst. Jeg bodde på Brenna, ved Mortensrud, frem til jeg startet på UWC. I disse dager er jeg også en del ute i fine og flotte Ås, hvor jeg holder på å fullføre en mastergrad i bioøkonomi. Det er deilig å komme seg litt ut av sentrum og nærmere skog og mark.
Hvilket UWC gikk du på, og når?
Jeg gikk på UWC-USA fra 2011 til 2013. Skolen ligger i Las Vegas, New Mexico – fortryllelsens land som de kaller den. Skolen ligger relativt høyt over havet, i enden av Rocky Mountains fjellkjeden. Området er en ørken, preget av tørke, heftige værendringer og store temperaturforskjeller.
(Dette er en annen Las Vegas enn byen som er kjent for sine kasinoer, red. anm.)
Hvorfor bestemte du deg for å søke på UWC?
UWC ble først nevnt for meg ved juletider 2010, av en god venninne som jeg hadde gått sammen med på ungdomsskolen. Hun delte det hun hadde hørt om UWC, og fortalte om tilbudet og mulighetene som bevegelsen bød på. På samme tid synes jeg skolen i Norge var noe kjedelig, spesielt norsktimene. I tillegg hadde jeg planer om å søke på utveksling i andre videregående. Jeg ble overbevist om at UWC var kjempekult, så da gjaldt det å få på plass søknaden fortere enn svint, siden fristen nærmet seg. Noen uker senere ringte vi hverandre spent da vi gikk ut for å sjekke postkassen, åpnet de brune konvoluttene, og fant ut at begge to kom inn. Det er hun som har æren for at jeg endte opp i UWC, noe som jeg er evig takknemlig for!
Hva har UWC betydd for deg?
De to årene på UWC var for meg enormt formgivende, på mange forskjellige plan. UWC gav meg spillerom til å finne meg selv, hvem jeg ville være, hvilken versjon av meg jeg ville forme og bygge. Det var nok de to mest intense årene av mitt liv, både på godt og vondt, men tiden på UWC fortsetter å gi og gi den dag i dag. Enten om det er en inspirerende lærere som fikk deg til å innse hva du faktisk likte faglig sett, vennene du fikk for livet, eller den iboende motivasjonen det gir å ha blitt del av en solidarisk bevegelse.
Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?
Det var formende å være samlet på en plass med mange nysgjerrige og forskjellige ungdommer. En unik kombinasjon av en veldig akademisk hverdag, mye spennende å bruke fritiden på og dyrking av sosiale relasjoner.
Noe av det som er unikt med UWC-USA er tilgangen på naturlige varme kilder, rett ved siden av campus. Jeg tilbrakte så enormt mange timer der at jeg ikke har sjans til å si noe om hvor mange. Det varme vannet, det fysiske og mentale aspektet ved å utfordre kroppen, ledet til så utrolig mange dype og åpne samtaler. Det ble for meg en spesiell samlingsplass. I sommer var jeg innom en liten tur med gamle gode venner, på tross av stekende sol.
Akademisk sett så husker jeg godt et spesifikt skoleprosjekt. I Environmental Systems and Societies hadde vi en flott lærer, som var veldig motivert. I ett av våre prosjekter skulle vi kartlegge det biologiske mangfoldet på campus, hvor vi så på fuglearter og trearter. I datainnsamlingen for prosjektet måtte vi da sitte timevis ute i naturen, tidlig om morgningen, og høre på fuglekvitter. Identifisere artene ut ifra deres sang til den grad vi klarte det. For meg er dette et flott eksempel på UWC sin akademiske verdi, gjort mulig av en dyktig og inspirerende lærer, hvor vi tar i bruk naturen og området rundt oss. Det minsket avstanden mellom teori og praksis, og tilførte en nærmet til naturen rundt oss.
Kan du fortelle litt om hva du har gjort etter UWC (og hvorfor)?
Det er blitt 10 år siden jeg ble ferdig på UWC, det føles kort og lenge på en og samme tid. Rett etter UWC flyttet jeg tilbake til Norge for et såkalt friår. I friåret begynte jeg å jobbe i Humac / Eplehuset, som den Apple-fanatikeren jeg var og fortsatt er, og tok fysikk som privatist ved siden. Jeg anbefaler virkelig å ta en liten pustepause om en føler for det, du kan gjøre mye forskjellig i et friår, eller flere om du vil. Jeg flyttet så til England for å studere kybernertikk, men det ble med ett år grunnet en veldig dårlig kronekurs.
Plutselig befant jeg meg tilbake i Oslo og hoppet på en bachelorgrad i økonomi og forretningsjus på BI i Oslo. Når jeg valgte studieretning la jeg stor vekt på at dette var en faglig kombinasjon som var ettertraktet, og samt at graden ga muligheter for jobb rett etter fullført bachelor. Det passet meg godt, da jeg mistenkte at jeg kom til å bli lei av studiebenken etterhvert. Jeg hadde rett, og jeg endte opp i Deloitte Advokatfirma i 2018, hvor jeg har vært siden.
Etter flere gode år i arbeidslivet ble jeg nysgjerrig på å studere mer, og valgte ut bioøkonomi-studiet på NMBU i Ås. Biobasert verdiskaping, viser det seg, er kjempegøy og interresant. Jeg stortrives med valget om å jobbe mellom bachelor og master, og anbefaler det også.
Har du noen tanker rundt hvilken rolle UWC bør ha i dagens samfunn?
UWC for meg er en fredsbevegelse som arbeider for en levedyktig framtid. Bevegelsen har et flott utgangspunkt i å tilby god erfaringsbasert læring hånd i hånd med IB-systemet, «utdanne» endringsagenter i enhver form. Dette betyr ikke at vi skal forholde oss statiske til hvordan skolene våre underviser og innholdet i UWC sin totale læringsplan. I tillegg bør bevegelsen også i større grad tenke på hvordan en kan sikre vår misjon utover årene på UWC-skolene, hvordan kan vi bidra til levedyktighet utover arbeidet vi gjør på skolene våres? Det er interessant å skulle se for seg i hvilken grad vi kan utnytte vårt alumni-nettverk, og andre som også er interessert i hva UWC gjør og står for.
Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?
Det er virkelig ingen fasit på hvordan du skal legge opp veien videre etter UWC. I en periode står en ovenfor mange valg, valg om hva en ønsker å bruke tiden sin på, enten om det er jobb, studier eller sosiale relasjoner. Det er lov å ombestemme seg, uansett hvor voksen du er. Om jeg skulle gjort noe annerledes, så hadde det vært å bytte studieretning enda en gang da jeg gikk på BI. Om du begynner å lure på om du skal gjøre noe annet, så tenker jeg at det betyr noe, det kan være en grunn til at den følelsen er der. Se den og hør på den, tenker nå jeg. Det skal vanskelig gjøres at det går særlig gærent.
I fjor sommer så var jeg på min 10-års reunion. Jeg innså plutselig hvor mye jeg satte pris på et av de små byggene vi hadde på skolen, som jeg nesten hadde helt glemt. UWC-USA har nemlig et bygg med glassprismer i konstruksjonen. Når solen lyser lages det utallige regnbuer på innsiden. Regnbuer nesten «on demand».
Jeg vil derfor til slutt si, husk å nyt de små tingene i hverdagen, lukt på blomstene rundt deg og sett pris på regnbuen – den er fin den.
Johannes Liland ble valgt til leder i nasjonalkomiteen til UWC Norge ved årsmøtet i 2024.
