1) Kan du fortelle litt kort om bakgrunnen din? Hvor vokste du opp? Hva gjør du nå?
Jeg er 30 år gammel og kommer fra Oslo, og jobber i dag som advokatfullmektig i et advokatfirma som heter Simonsen Vogt Wiig. Jeg jobber mye med EU/EØS-rett og konkurranserett.
2) Hvilket UWC gikk du på og når?
Jeg gikk på Li Po Chun UWC i Hong Kong fra 2009 til 2011.
3) Hva var hovedgrunnen til at du søkte på UWC?
Da jeg var på en sommerleir for ungdom i 2006 eller 2007, ble jeg anbefalt å søke på UWC av en «lederne» på leiren, som hadde gått på UWC selv. Sommerleiren ble tilfeldigvis arrangert like ved Red Cross Nordic UWC i Flekke, så under leiren var vi innom og fikk se og høre om UWC. I tillegg så har faren min vokst opp rett ved RCNUWC, så han har alltid kjent til det.
Likevel var det tilfeldig at jeg endte opp med å søke, jeg var litt i villrede om hva jeg ville gjøre på den tiden. Moren og faren min anbefalte meg sterkt å søke. Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg søkte og dro!
4) Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?
Jeg hadde en fantastisk tid på UWC. Jeg bodde på rom med tre andre og var omkranset av mennesker fra overalt i verden, som man jo er på UWC. Skolen ligger et stykke utenfor «sentrum» i Hong Kong, så det var masse grøntarealer i nærheten som vi brukte, i tillegg til at sentrum og byliv kun var en t-banetur unna.
Det er mange episoder jeg kan trekke fram! Jeg bodde i block 4 (hus nr 4, av 4 totalt). Gutter/jenter bodde i ulike etasjer. Vi i gutteetasjen pleide å arrangere fruktfester der vi kjøpte masse frukt etter skoletimene var ferdig eller senere på kvelden, og spiste disse ute i gangen sammen mens vi hørte på musikk.
Ellers hadde vi noen spennende turer omkring i Sør-øst Asia, blant annet til en landsby for spedalske i Kina. Kineserne hadde stuet dem sammen i en landsby og ignorert dem i lang tid, og beboerne ble fortsatt skydd av utenforstående siden mange tror at spedalskheten fortsatt er smittsom (det er den ikke, med moderne medisiner). Det var for det meste gamle mennesker som manglet kroppsdeler og lignende. Vi bodde hos dem i en uke og hjalp til med drift og å bygge infrastruktur som de trengte i landsbyen.
5) Kan du fortelle litt om hva du har gjort etter UWC og hvorfor?
Etter UWC studerte jeg juss i Oslo. Jeg kunne nok endt opp med å reise til USA eller Storbritannia, men jeg var ikke helt sikkert på hva jeg ville, og da falt jeg tilbake på jussen, som gir bredt nedslagsfelt og er orientert mot samfunnet og samfunnsdebatten. Det har vært viktig for meg å forsøke og gjøre en forskjell på en eller annen måte (om ikke en arv fra UWC, så enda tidligere), så har jeg prøvd ut ulike jobber og steder og bo. Som mange andre UWCere jeg har blitt kjent med underveis, har jeg jobbet med fri rettshjelp, på norsk ambassade i utlandet, og med europeisk politikk og rett i Brussel – det har ofte vært et internasjonalt aspekt i bildet. UWC minsket ikke akkurat behovet mitt til å se Norge i en større kontekst (Europa, verden), og dette henger med meg i alt jeg gjør og tenker. De siste årene har jeg bodd i Bergen og Oslo, og arbeidet med EØS-rett og anvendelsen av denne i Norge (særlig konkurranserett) – både fra det offentlige sin side (Konkurransetilsynet) og nå i det private.
6) Hva har UWC betydd for deg i etterkant?
UWC var for meg en katalysator for personlig motivasjon til å gjøre det beste ut av meg selv, og dette har jeg i meg til enhver tid.
UWC har også gitt meg nære vennskap over hele verden. Mange treffer jeg stadig eller snakker med på telefon. I høst hadde jeg en fra mitt kull på sofaen i tre uker, selv om det var mange år siden vi hadde sett hverandre. Jeg kommer alltid til å ha et spesielt nært forhold til mange jeg gikk på UWC med, uansett om vi ikke treffes eller snakkes på mange år. Det føles veldig bra!
7) Har du noen tanker rundt hvilken rolle UWC bør ha i dagens samfunn? Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?
UWC gir ungdom muligheten til å forstå at de kan utgjøre en forskjell, og det gir dem verktøyene for å gjøre det. Man kan kanskje falle for fristelsen å tro at alle som begynner på UWC skal følge i Mandelas fotspor. Etter min mening bør UWC fremme ungdommens muligheten for å se problemer og se potensialet til å løse dem – på alle tenkelige samfunnsområder. Det er derfor et gode at UWC utdanner mennesker til næringsliv så vel som organisasjonsliv.
Mitt tips til nåværende eller nye UWC-elever er å bruke tiden på UWC til å utforske. De færreste kjenner seg selv inn og ut eller vet hva de vil gjøre i framtiden når de er 17 år gammel, og uansett om du tenker du vet det, så lærer du mye nyttig og har det gøy samtidig når du utforsker.