Bård Ivar Svendsen gikk på UWC Atlantic College i Wales fra 1986-1988, og har vært Norges ambassadør i Baku siden sommeren 2014. Ambassaden dekker Aserbajdsjan og Georgia. Bård Ivar vokste opp i en vanlig arbeiderfamilie i Drammen, og studerte russisk og tysk ved Universitetet i Bergen og på Blindern. Sin første heltidsjobb fikk han på Svalbard fra 1996-1998, hvor han var russisk tolk og oversetter hos Sysselmannen. I 1998 begynte han på Utenriksdepartementets aspirantkurs og han har vært stasjonert norsk diplomat i tre år i Riga, tre år i Wien og seks år i Moskva. Bård Ivar er gift med Sergej, en latvisk lege han møtte i Riga for femten år siden.
Hvorfor bestemte du deg for å søke på UWC?
Da jeg gikk første klasse på Drammen videregående så jeg ved en tilfeldighet en melding på oppslagstavla om at Utenriksdepartementet delte ut tolv stipendier til United World Colleges. Jeg lette fram så mye informasjon om disse skolene som mulig, og kom til at jeg ville søke på skolen i Wales. Jeg var veldig interessert i utenrikspolitikk og veldig glad i språk, og jeg husker at IB-en virket som et mye mer spennende alternativ enn den norske artiumen. Jeg var kjempeglad da det etter hvert kom brev om at jeg hadde fått stipend og kunne reise.
Hva har UWC betydd for deg?
De to åra i Wales har betydd enormt mye for meg. Enkelte av vennene jeg fikk på Atlantic College, er mine nærmeste venner den dag i dag. United World Colleges har alltid tiltrukket seg en masse flotte mennesker som er åpne for verden rundt seg. Møtet med elever fra et stort antall ulike land gjør at verden blir mye mindre. En av mine romkamerater på Atlantic College, Tashi, kom fra Bhutan. Tashi lærte meg mye om et land jeg knapt hadde hørt om før. En annen romkamerat kom fra Catalonia. Da jeg så TV-opptak fra demonstrasjonene i Barcelona tidligere i høst, skrev jeg med en gang til José for å høre hvordan familien hans hadde det. Erfaringene fra Wales er utvilsomt en av hovedgrunnene til at jeg seinere ble diplomat og ambassadør. For meg som språknerd var Atlantic College et perfekt sted å tilbringe to år. Jeg kunne praktisere alle språkene jeg ville, og jeg fikk til og med undervisning i walisisk…
Hvordan var tiden din på UWC? Er det noen episoder du husker spesielt godt?
Tida på Atlantic College var framfor alt hektisk. Vi hadde program fra tidlig morgen til sein kveld hver eneste dag. Det var en krevende periode der jeg lærte enormt mye. Jeg har veldig mange gode og sterke minner om fellesskapet og vennskapene som vokste fram. Faglig sett var norsktimene med lektor Ivar Lund Mathisen et stort høydepunkt. Han hadde en fantastisk formidlingsevne som bidro til at vi alle ble glade i norsk litteratur. Jeg var aktiv i skoleteateret, og jeg vil aldri glemme atmosfæren under utendørsoppføringen vi hadde av Federico Garcia Lorcas «Blodbryllup» i hagene nedenfor slottet på Atlantic College på seinsommeren. Jeg spilte rollen som Månen. Jeg husker også at jeg hadde rollen som Melodi Grand Prix-vertinne da vi lagde Scandinavian National Evening. Den gjorde inntrykk 😉
Kan du fortelle litt om hva du har gjort etter UWC?
Sommeren rett etter Atlantic College fikk jeg engasjement i en teatertrupp som oppførte Shakespeare på forskjellige steder i Wales og England. Det ble en underlig overgang til studielivet i Norge. Jeg studerte først i Bergen og så i Oslo. Etter åra i Wales opplevde jeg studiene i Norge som lite krevende, nesten kjedelige. Jeg opplevde også at jeg hadde slags kjærlighetssorg etter de nære vennene fra Atlantic College. Etter hvert vente jeg meg til at livet ikke lenger var like intenst, og ting ble bedre. Men Atlantic College hadde like fullt gjort noe med meg, og var nok den viktigste årsaken til at jeg etter hvert valgte en yrkesvei som har tatt meg til både Longyearbyen og Baku.
Har du noen tanker rundt hvilken rolle UWC bør ha i dagens samfunn?
United World Colleges er etter mitt syn viktigere enn noensinne. Verden trenger skoler som bringer elever fra ulike land sammen, og den trenger skoler som gir elevene frihet og ansvar. De siste åra har jeg hørt forlydender om at en del av friheten vi hadde da jeg gikk på Atlantic College, ikke lenger er til stede. Det gjør meg litt betenkt. Jeg er også opptatt av at så mange elever som mulig kan reise på stipend. Det er lite heldig hvis foreldrenes lommebøker skal avgjøre hvem som kan gå på United World Colleges.
Hvilke tips eller råd vil du gi til nye eller nåværende UWC-elever?
Det viktigste og riktigste jeg gjorde på Atlantic College, var å prioritere vennskap og gode opplevelser. Dette bidro nok til at jeg ikke fikk verdens beste IB-resultat, men til gjengjeld fikk jeg mange flotte minner som jeg tenker tilbake på fremdeles. Og karrieremessig har det uansett gått meg nokså bra 😉