Glimt fra skolene: Nicholas i Bosnia-Hercegovina forteller

Nicholas er elev på UWC-skolen i Mostar. Han trives svært godt og uttaler at «Jeg med hånden på hjertet si at UWC trolig er det mest givende og beste videregående skoletilbudet du kan finne. «

1 Kan du fortelle litt om din UWC-skole?

Skolen ligger midt i Mostar i Bosnia-Hercegovina, en by med 100 000 innbyggere, og et utrolig mangfold. Krigen som herjet i landet for tjue år siden har uten tvil satt sitt preg på stedet. På vei til skolen kan du krysse alt fra moderne kjøpesentre, moskeer, en fantastisk gamleby eller ruiner av bygg som ble sprengt under krigen.

At skolen ligger midt i en relativt stor by gjør UWC i Mostar helt unik. Vi pleier å si at byen er vår campus. I motsetning til de fleste andre UWC-skoler bor du i et urbant miljø, som klart setter sitt preg på hverdagen. Det byr også på utrolig mange muligheter! Elevene som er fra 59 land bor fordelt på rom i tre residences, plassert forskjellige steder i byen. Å bo så tett på andre ungdommer fra hele verden er en helt utrolig opplevelse! Det bidrar også til et helt fantastisk sosialt og faglig miljø som jeg lover du ikke får opplevd hjemme i Norge.

2 Hvordan ser en vanlig dag ut på din UWC-skole?

Alarmen ringer tidlig, før man kommer seg opp, hopper i dusjen og går til skolen for frokost i kantinen og første time. Fikk du ikke nok søvn selger maskinen i gangen kaffe for 50 øre. Timene går fort med korte pauser mellom, før vi har en tre kvarter lunsjpause med varmmat midt på dagen. Så varer gjerne skoledagen til 15-16 før elevene sprer seg i alle veier. Noen går hjem like etter, andre tar en kaffe i byen og en del har CAS-aktiviteter etter skolen, som alle kan bli med på. Det er alltid noe å gjøre!

Det er daglig forskjellige sportsarrangementer, noen spiller musikk, ser film eller har kunstgrupper mens andre driver med samfunnsnyttige formål, enten det er å mate gatehunder, hjelpe vanskeligstilte eller være lærer or barneskoleelever. Senere blir middag blir servert hjemme i residencene kl. 18. Innholdet i dagene varierer ofte, men det er aldri snakk om å kjede seg. Timene går ofte fort før man legger seg på kvelden! Den største utfordringen du har som elev er å få tid til alt du vil.

3 Hva gjør akkurat din UWC-skole unik?

Som sagt er vi utrolig heldige som har skolen plassert midt i en by. Det gjør mulighetene så utrolig mye større! Mangfoldet av CAS- og fritidsaktiviteter er bredere enn på de fleste andre skoler. Byen har mange gode fasiliteter som skolen tar seg nytte av. Vil du komme deg litt vekk fra skolehverdagen er også mulighetene mange. Du kan gå og bowle, se en kinofilm eller utforske byen. Den kroatiske kysten med strender og Sydenvær er bare noen timer unna. Du trenger ikke reise langt motsatt vei før du finner skibakker og snø som i Norge.

I tillegg er det helt naturligvis andre utfordringer her enn hjemme i Norge. Det gjør at CAS-aktivitetene blir utrolig spennende og ikke minst givende! Jeg reiser ukentlig til en flyktningleir utenfor Mostar, hvor det bor mennesker som fortsatt sliter med å finne seg til rette etter krigen. Forholdene de bor i er på mange måter elendige. Vi setter oss gjerne ned, tar en prat med dem, hjelper dem med det daglige arbeidet og spiller fotball med barna. Når vi kommer på besøk blir de utrolig glade, og du kan se øynene deres lyse opp! Under Project Week senere denne måneden er vi også en gjeng som reiser til Makedonia for å hjelpe Røde Kors i arbeidet med flykningene som kommer til Europa. Du føler virkelig du får bidratt til å gjøre en forandring for noen, og det gjør UWC-opplevelsen min enda et hakk bedre!

4 Hvordan er det å gå på UWC i forhold til norsk videregående?

Jeg kan med hånden på hjertet si at UWC trolig er det mest givende og beste videregående skoletilbudet du kan finne. IB er uten tvil et tøft toårig skoleløp, så man må være forberedt på å jobbe hardt. Jeg hadde ikke toppkarakterer i alle fag, og var heller ikke den mest motiverte eleven hjemme i Norge, men UWC endret meg fort. Norsk skole er på mange måter bra, men det kan ikke måle seg med å gå på en god skole med elever fra så mange forskjellige land.

Å sitte i en time med faget «Global Politics» med elever fra hele verden fører til utrolig mye debatt, og er samtidig utrolig gøy! Israel-Palestina-debatten ble umiddelbart mer interessant når elever fra begge land er i samme klasserom, og synet på Syria-konflikten blir fort endret når du vet sidekameraten din flyttet fra krigen for en måned siden og han deler sine historier. Lærertettheten på skolen høyere enn i Norge, og det er tydelig at skolen setter eleven i sentrum. Kvaliteten på mange lærerne er i mine øyne veldig god, og du føler virkelig du blir sett og tatt hånd om på en helt annen måte.

5 Hvilke råd vil du gi til noen som ønsker å søke på UWC?

Kast deg i det! Det er uten tvil tøft å reise fra familie, venner og trygge Norge. Men muligheten du har med UWC er ubeskrivelig. Du lærer utrolig mye både om deg selv, faglig og om de rundt deg. For et år siden skulle jeg aldri tro at jeg ville flytte fra Oslo til Bosnia-Hercegovina som 17-åring, men nå er jeg så utrolig glad for at jeg kastet meg ut i det.

Jeg har også hørt om elever som har vært redde for å søke i frykt for å ikke komme inn. Sammenliknet med de fleste andre land har nordmenn gode sjanser for å komme inn! 40 plasser skal deles ut, og sjansen for at du får en av de er der. Er du usikker på noe eller har spørsmål trenger du heller ikke være redd for å ta kontakt med noen nåværende elever! Vi har vært der du er, og vet hvor skummelt det kan være.
Utsikt over Mostar
Kanskje er du redd for hjemlengsel, men det er det uten tvil flere som er. Alle som kommer til UWC er i samme situasjon. I Mostar er juleferien og sommerferien tre måneder lang. Du får med andre ord mye tid hjemme. Å gå på UWC handler mye om å tre ut av komfortsonen, og det håper jeg du prøver deg på! Det er definitivt det beste valget jeg har gjort i mitt liv.