Liv er 2.åring ved UWC Red Cross Nordic i Flekke i Sogn og Fjordane. RCN har elever fra over 95 ulike nasjoner, og det nordiske friluftslivmiljøet setter sitt preg på livet ved skolen.
Kan du fortelle litt om din UWC-skole?
UWC Red Cross Nordic er en liten skole på 200 elever som befinner seg i Flekke – et tettsted i Sogn og Fjordane. Faktisk er antallet som går på UWC RCN omtrent like stort som antallet som allerede bor i Flekke – altså gjør vi at befolkningen dobler seg! Skolen er plassert rett ved en fjord (den heter Flekkefjorden, men dette er ikke den KJENTE Flekkefjorden) og er omringet av høye fjell.
UWC RCN er kanskje plassert i Norge, men skolen har over 95 ulike nasjoner representert, som er den høyeste andelen av UWC skolene (så vidt jeg vet)! Selv om det nordiske friluftlivsmiljøet selvfølgelig påvirker oss, ser man glimt av andre kulturer fra andre sider av jorda gjennom hverdagen; enten det er noen som lager vårruller i et dayroom, spiller cricket på fotballbanen, eller synger til «Bailando» i dusjen.
Vi bor i rom med 4 andre, og vanligvis er det minst 3 forskjellige kontinenter representert i hvert rom. Det å ha romkamerat er veldig spesielt, og man blir veldig knyttet til sine kjære roomies. Vi bor i hus med 40 stk, til sammen 5 forskjellige hus som er oppkalt etter de nordiske landene (de heldigste havner i Norway House!).
Det er veldig forskjellig fra norsk skole ettersom man bor der med folk fra hele verden. Man blir sterkt knyttet til hverandre, og selv om det er litt vanskelig i begynnelsen (i hvert fall var det for meg) er det en opplevelse som jeg ville unnet enhver.
Hvordan ser en vanlig dag ut på din UWC-skole?
07.00: Jeg våkner opp og går til frokost (vanligvis er vi kun rundt 20 stk som sitter i kantina haha).
07.50: Resten av skolen ankommer kantina og får i seg litt mat.
08.00: First block begynner (altså første skoletime).
09.20: Vi har cookie break, hvor det blir servert knekkebrød, syltetøy og ost. Også muligheter for å kaste i seg litt kaffe eller te.
09.40: 2nd block.
10.40: 3rd block.
12.00: Lunsjpause! Om det er fint vær pleier folk å sette seg ute – dette skjer altså ikke så veldig ofte. Ellers pleier vi å synge bursdagssanger i kantina for de heldige bursdagsbarna.
12.45: 4th block.
14.00: Skolen er ferdig, vanligvis har man aktiviteter rett etterpå. Mine aktiviteter er teater, elevråd, førstehjelp og dans. I tillegg til dette har vi leirskole-aktiviteter som vi driver med, hvor jeg har klatring.
17.30: Middag! Her får man litt av hvert – fiskekaker er en gjenganger. Middagen varer fra 17.30 til 19.00, og det er her hele skolen samles – med unntak av de som misliker maten og heller lager sin egen. Etter middag løper folk og gjør sitt, enten det er å øve til ulike show som vi skal framføre, eller drive med lekser, trene i treningsrommet, svømme i svømmehallen, eller bare se på film.
19.45-20.30: Vi har «connect time», hvor folk løper til de ulike dayroomsene for å si ifra til en lærer at de er i live. Ofte kan man få leksehjelp, altså er det en svært grei ordning.
22.30: Vi har quiet time (tror jeg?) hvor man altså ikke skal befinne seg i noen andre sine rom! Det er også rundt denne tiden at folk går til sitt (eller ikke).
23.00-24.00: Jeg pleier å legge meg rundt denne tida. Det gjør ikke alle – det er alltid liv på RCN – men det går fint med oss til tross for litt søvnmangel i blant. Ting er hektiske her, men det ordner seg.
Hva gjør akkurat din UWC-skole unik?
UWC Red Cross Nordic er så langt unna samfunnet som det går an, og med natur rundt seg konstant gjør dette at vi er veldig fokuserte på friluftsliv. I tillegg til dette har vi en såpass liten skole at man blir lett og godt kjent med alle på campus. Dette er vel kanskje det som er mest merkbart og gjør at dagliglivet til RCN-elever er forskjellig fra de på andre UWCer. Noe annet som er spesielt med RCN er at vi har «Survivors of Conflict»-programmet, hvor ungdommer som har gått gjennom traumatiske opplevelser også får muligheten til å være elever ved skolen. Selv om deres liv kanskje har vært veldig forskjellige fra den typiske nordmann, bor vi alle under de samme takene og blir gode venner. Det er mye annet som skildrer UWC RCN fra de andre skolene og gjør det til den BESTE skolen: førstehjelpstreningen, friheten man får, leirskolebarna, fjorden. Det er vanskelig å nevne alt.
Hvordan er det å gå på UWC i forhold til norsk videregående?
Mitt første år på norsk videregående var helt flott, men jeg tror at jeg lærer mer av å gå på UWC. IB gjør at man kan spesialisere seg innenfor de fagene man interesserer seg for, og man får muligheten til å ta fag på et høyere nivå enn man kunne fått hjemme. Selv om det er kanskje vanskeligere, er det utrolig givende!
Men UWC er ikke bare skole. Jeg tror det å starte på nytt på et nytt sted, og å bo borte fra foreldrene og søsknene og vennene dine som du har vokst opp med i den alderen former deg som menneske. Jeg føler i hvert fall at jeg har blitt mer modig, og at jeg har fått muligheten til å dyrke egne interesser. Man vokser som person og opplever noe nytt og forskjellig.
I tillegg er det så utrolig morsomt! Tenk å gå på skole med så utrolig spennende folk, fra hele verden, og å få dele rom med 4 ulike mennesker! Man får alltid muligheten til å være sosial, og for min del har jeg aldri kjedet meg. Selvfølgelig kan det også være vanskelig å bo slik til tider – man lever jo i en liten boble – men opplevelsene man får gjør at det er verdt det.
Ikke stress for mye med søknaden! Ikke alt trenger å være «perfekt». Selv begynte jeg å skrive min på samme dag som søknadsfristen, og hadde 4,2 i snitt til jul – og jeg kom inn. Jeg tror at så lenge man er ærlig og oppriktig på søknaden sin kommer man en lang vei. UWC ser ikke etter den BESTE kandidaten (ellers ville nok ikke jeg kommet inn) men heller de som ville passet bra inn, og om noen kommer inn ved å være uærlig kommer kanskje ikke vedkommende til å trives så svært godt heller.
Og uansett; UWC er ikke alt i verden. Ja, det er flott å gå der, og det er en fin opplevelse, men alt i alt er det bare en skole, og det er mye moro du kan gjøre hjemme – eller andre steder i verden 🙂