Guide til norsk self taught

Innhold

Innledning
Oppbygging av Self taught-kurset
Oversikt over eksamener og vurderingsformer
Valg av pensum
Skriftlig hjemmeoppgave
Muntlig eksamen
Skriftlig eksamen
Litteraturanalyse
Litteraturvitenskapelig ordliste
Tips til videre lesning

Appendiks A: Eksempler på skriftlige hjemmeoppgaver med refleksjonstekst
Appendiks B: Eksempel på en Paper 1 skriftlig eksamen
Appendiks C: Eksempeloppgaver til Paper 2 skriftlig eksamen
Appendiks D: Eksempel på en Paper 2 skriftlig eksamen

Innledning

Som en del av din International Baccalaureate Diploma må du studere morsmålet ditt. Når det er for få elever til at det kan startes en klasse og ansettes en lærer, må du gjøre dette som selvstudium – du er det som offisielt kalles en School-supported self-taught student. Å studere norsk som self taught-elev kan være både forvirrende og krevende – men også gøy og givende. Denne guiden er ment som en ekstra hjelp til å komme deg gjennom kurset på en best mulig måte.

Self taught norsk avviker en god del fra det norskfaget du kjenner fra norsk skole – i tillegg til det faktum at du ikke har noen lærer. Self taught er utelukkende et litteraturstudium, og det inneholder forholdsvis lite terping og teori – selv om du nok ikke slipper helt unna.
UWC-skolene arrangerer alle eksamener i faget og tilbyr ulik grad av hjelp til self taught-elevene. Skolen vil ha en fagansvarlig lærer som er behjelpelig, og en del skoler tilbyr også undervisning i ett år til self taught-elevene. Noe hjelp tilbys ofte også av en norsklærer som er engasjert av nasjonalkomiteen. Denne guiden vil ikke forklare alt når det gjelder Self taught, men forhåpentligvis være en ekstra hjelp i tillegg til den informasjon og veiledning du får ved din skole. Den gir også en norskspråklig forklaring på sentrale begreper knyttet til pensumlista, vurderingsformene og faget generelt.

Denne guiden er heller ikke en lærebok i norsk eller i litteraturanalyse, men vil forhåpentligvis være en hjelp til en del av det som ofte oppleves som vanskelig for self taught-elever: valg av bøker til pensumlista, tips og råd til de ulike oppgavene og eksamenformene, og norske litteraturfaglige begreper. Det siste kan være særlig nyttig siden de fleste self-taught-elever studerer litteratur i sitt andre språkfag, enten det er Engelsk B, Engelsk A Language and Literature eller helt andre språk. Mye av det du lærer om litteraturanalyse i andre språkfag, er selvfølgelig direkte anvendbart i norskfaget så lenge du bruker norske begreper og terminologi.

Det bør også understrekes at self taught-studiet er ment å være et toårig studium. Dette er det flere gode grunner for, selv om spørsmålet om å gjøre det unna i løpet av første år stadig kommer opp. Det frarådes. For det første er overgangen til IB og et nytt miljø i seg selv stressende og det kan ta litt tid før man “forstår IB” og de krav som stilles til eksamen og essayskriving. For det andre er litteraturlesning et modningsfag – det krever tid og modning å bli god i litteraturanalyse, og du vil bli vurdert sammen med andre Self taught- og Standard level-elever som har studert faget i to år. For det tredje er ikke self taught nødvendigvis lettere enn andre standard level fag. Og, for det fjerde, det kan være praktisk vanskelig å skaffe bøker tidsnok og samtidig få tid til å studere dem og forberede eksamener.

Uansett skulle det ligge til rette for lesing av mye god norsk skjønnlitteratur selv om du studerer på en internasjonal skole langt hjemmefra, i et ellers nesten utelukkende engelskspråkilig miljø.

Lykke til med self taught norsk-studiet!

Jon Morten Steinveg
UWC Atlantic College, mai 2012
Revidert juni 2018

Oppbygging av self taught-kurset

Self taught har samme oppbygging som alle andre Standard Level Language A Literature-kurs. Det betyr at det er et kurs i litteratur hvor pensum består av til sammen ti skjønnlitterære verk. Åtte av disse skal være norske, mens to skal være utenlandsk litteratur oversatt til norsk. Ut over dette finnes det ikke noe fast pensum eller lærebøker du må følge. Det er likevel meningen du skal lære deg en god del om litteraturanalyse og om litterære sjangre og epoker i løpet av kurset. Du må også lære deg riktig bruk av terminologi, og du må lære å skrive litterære analyser og essays. En annen viktig funksjon ved kurset er at du vedlikeholder og helst utvikler både morsmålet og kjennskapen til din egen kultur mens du bor i utlandet og ellers bruker engelsk i alle andre sammenhenger. Det er viktig at du leser og skriver så mye norsk som mulig som self taught-student.

Til forskjell fra norskfaget i den norske skolen inneholder ikke dette norsk-kurset andre språklige og kulturelle elementer som grammatikk, dialektlære, språkhistorie, kommunikasjon, digitale tekster og så videre, ei heller kreativ eller fri skriving. Det er heller ikke sidemålsundervisning i norskfaget i IB, men du står fritt til å velge hvilken målform du vil bruke når du skriver oppgaver og eksamener. Pensumlista bør inneholde tekster på begge målføre.

Pensum er delt i 4 deler som er knyttet til hver sin eksamensform. Under finner du en skjematisk oversikt over pensum og de tilhørende eksamensformene. Et verk kan være en roman, et skuespill eller en samling med dikt eller noveller. Et utvalg bestående av minst 20 dikt og en novellesamling med 5-10 noveller, avhengig av lengden, utgjør et verk. Alle bøker må velges fra en liste over godkjente forfattere innen de ulike sjangrene. Denne lista kalles PLA, Prescribed List of Authors. Du kan fritt velge bok av denne forfatteren så lenge det er i riktig sjanger og ellers oppfyller kravene i pensumlista. På samme måte må den oversatte litteraturen velges fra en PLT, Prescribed Literature in Translation. Skolen vil gi deg disse listene.

Pensum Tilhørende eksamensform
Part 1 Works in translation

Oversatt litteratur

To verk i oversettelse, valgt fra PLT Written assignment Skriftlig hjemmeoppgave
Part 2 Detailed study

Detaljstudier

To verk fra ulike sjangre, valgt fra PLA Oral commentary Muntlig eksamen, kommentar
Part 3 Literary genres

Litterære sjangre

Tre verk fra samme sjanger, valgt fra PLA Skriftlig eksamen, Paper 2
Part 4 Options

Fritt valg

Tre verk, fritt valgt fra PLA Muntlig eksamen, presentasjon

I de tilfellene hvor skolen tilbyr undervisning for self taught-elevene vil man ofte gjennomgå bøkene i Del 1 på engelsk i en klasse. Da vil valget være tatt for deg når det gjelder den oversatte litteraturen. Det er også verdt å merke seg at IB krever at alle elevene med samme språk på samme skole velger de samme bøkene i sine pensumlister. Fagansvarlig lærer vil opplyse nærmere om dette.

Oversikt over eksamener og vurderingsformer

Karakteren i self taught norsk settes sammen av til sammen fem forskjellige delkarakterer. Som det framgår av tabellen knyttes disse til hver sine deler av pensum.

Eksamensform Del av pensum Vekting
Written Assignment
Skriftlig hjemmeoppgaveEt essay og en refleksjonstekst (reflective statement) basert på ett av verkene i Del 1.Refleksjonsteksten skal være på 300-400 ord og essayet skal være på 1200-1500 ord. Dette er en prosessorientert skriveoppgave som skrives under veiledning av en fagansvarlig lærer ved skolen, ofte i løpet av det første skoleåret.
Del 1: To oversatte verk (“World lit”) 25%
Alternative oral examination
Alternativ muntlig eksamenMuntlig eksamen er sammensatt av to muntlige aktiviteter som tas opp og sendes til en eksamenssensor. Som regel vil skolen arrangere muntlig eksamen i løpet av andre skoleår, gjerne rett før eksamensperioden tar til.

  1. Seksjon 1: Individuell muntlig kommentar (10 minutter)
    Du presenterer en muntlig kommentar (analyse) av et dikt eller et tekstutdrag fra ett av verkene i Del 2.
  2. Seksjon 2: Individuell muntlig presentasjon (10 minutter)
    Du holder en selvvalgt presentasjon basert på to av verkene i Del 4
 

 

  1. Del 2: To verk fra ulike sjangre
  2. Del 4: Tre fritt valgte verk
30%

 

  1. 15%
  2. 15%
Paper 1 Exam: Guided literary analysis
Paper 1 skriftlig eksamen: Guidet litterær analyse (1½ time)Du skriver en analyse av en ukjent tekst (en tekst som ikke er på pensumlista), enten et dikt eller et utdrag fra en prosatekst, ved hjelp av to hjelpespørsmål.
Ukjent tekst 20%
Paper 2 Exam: Essay
Paper 2 skriftlig eksamen: Essay (1½ time)Du skriver et essay basert på to av verkene i Del 3 som svar på et essay-spørsmål til den sjangeren du har valgt.
Del 3: Tre verk fra samme sjanger 25%

Merk at alle fagkravene, både den skriftlige hjemmeoppgaven, muntlig eksamen og skriftlige eksamener, selvfølgelig gjennomføres på norsk og sendes til sensorer i Norge for vurdering.

Hver av disse fem oppgavene og eksamene blir bedømt etter hvert sitt sett med vurderingskriterier (Assessment criteria). Skolen vil gi deg disse på engelsk – de er de samme uansett hvilket språk du studerer.

Merk også at den skriftlige hjemmeoppgaven har erstattet ‘World Lit’-oppgaven etter gammel ordning for faget (siste eksamen etter gammel ordning var i 2012), og er en annen type oppgave. Du bør derfor ikke bruke ‘World Lit’-oppgaver fra 2012 og eldre som eksempel og mal.

Valg av pensum

Du er selv ansvarlig for å sette sammen en pensumliste som er i samsvar med kravene IB stiller. IB krever at alle elevene ved samme skole med samme språk legger opp samme pensum. Dere må sammen utarbeide en pensumliste alle kan leve med.

Merk også at du noen ganger vil være ansvarlig for å skaffe deg bøkene selv, siden skolene ikke nødvendigvis har klassesett med bøker for self-taught-elever. Da må du også velge litteratur du kan skaffe deg tilgang til, enten ved å kjøpe eller låne. I noen tilfeller arves bøker fra eldre elever ved skolene. Det anbefales sterkt at du skaffer deg bøkene så tidlig som mulig slik at du får mest mulig tid til å forberede deg. Husk at det andre studieåret i alle tilfeller er det travleste og hardeste, så jo mer du får lest av self-taught-pensumet det første året, jo bedre er det.

IB har utarbeidet en norsk PLA (Prescribed List of Authors). Denne lista med norske forfattere er delt inn i fire ulike seksjoner etter de sjangrene du kan velge blant; romaner, noveller, lyrikk og drama.

Pensumlista du velger må som helhet oppfylle disse minstekravene:

  1. Minst tre ulike sjangre må være representert på pensumlista.
  2. Minst tre ulike perioder må være representert på pensumlista. PLA angir hvilke perioder de ulike forfatterne tilhører.

I tillegg bør helst begge kjønn og begge målformer være representert. Samme forfatter kan være representert mer enn en gang, men ikke innenfor samme del av pensum. Du bør prøve å sette sammen en pensumliste som er mest mulig variert og balansert, med et representativt utvalg norske forfattere som inkluderer alt fra opplagte klassikere av Ibsen og Hamsun, til samtidslitteratur.

Del 1: Oversatt litteratur

Dersom skolen din arrangerer undervisning i denne delen av pensum, følger du det valget skolen har gjort. Bøkene må være valgt fra PLT (Prescribed Litterature in Translation). Her har man tradisjonelt ofte valgt klassiske verker fra verdenslitteraturen, eller bøker med en viss aktualitet. IB legger vekt på at denne delen av pensum skal belyse ulike kulturer eller møtet mellom kulturer. Du bør derfor unngå for eksempel svenske eller danske verker, men heller prøve å finne verker fra andre språk- og kulturkretser som tematisk eller på annen måte belyser regionens kultur, historie og religion, møtet mellom ulike kulturer, og som det er interessant å relatere til din egen norske kultur og bakgrunn.

Den skriftlige hjemmeoppgaven du skal skrive fra denne pensumdelen skal ha utgangspunkt i spørsmål knyttet til den kultur og kontekst som kan knyttes til verket.

Del 2: Detaljstudier

Her skal du velge to verk fra to ulike sjangre som skal danne grunnlaget for en muntlig eksamen. Dikt er gjerne gode tekster å bruke til muntlig eksamen. Det er også temmelig vanlig å legge opp et skuespill av Ibsen i denne delen. En pensumliste er ikke komplett uten et Ibsen-drama, og de kan egne seg godt til en slik muntlig eksamen.

Del 3: Litterære sjangre

Her skal du velge tre verk fra samme sjanger, så mye avhenger av hvilken sjanger du er mest interessert i. Vanligst er det nok å velge romansjangeren, men det trenger du selvsagt ikke å gjøre. Til Paper 2 skriftlig eksamen skal du skrive et essay hvor du bruker to av disse bøkene som grunnlag for besvarelsen. Disse essayoppgavene er gjerne knyttet til sjangerkjennetegn, virkemidler og elementer som er typiske for sjangeren. Ideelt sett bør derfor bøkene være forholdsvis ulike, men likevel med mange tematiske og språklige elementer som lar seg sammenligne (’compare and contrast’).

Del 4: Fritt valg

I denne delen av pensum står du friere til å velge. Det eneste kriteriet er at forfatterne er å finne i PLA, ellers kan du fritt kombinere ulike sjangre, epoker og typer litteratur. Dette er også en mulighet til å velge samtidslitteratur eller litteratur som ikke har funnet en naturlig plass i andre deler av pensum. Hvis det er opplagte klassikere som ikke har funnet sin naturlige plass ellers i lista kan de komme med her.

Forslag til pensumlister

Under følger noen eksempler på pensumlister, med ”typiske” IB-bøker. Prøv likevel og legg arbeid i å finne bøker som du kan tenke deg å lese og arbeide med. Du kan selvfølgelig kombinere ideer fra flere av forslagene – eller velge helt andre bøker!

Pensumforslag A: Dette er en tradisjonell liste med vekt på "de gamle klassikerne"

Del 1 Albert Camus: Den fremmede
Gabriel Garcia Marquez: Hundre års ensomhet
Del 2 Henrik Ibsen: Et dukkehjem
Sigbjørn Obstfelder:  diktutvalg (20 dikt)
Del 3 Alexander Kielland: Garman & Worse
Knut Hamsun: Markens grøde
Sigurd Hoel: Møte ved milepelen
Del 4 Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter
Tarjei Vesaas: Fuglane
Egilssoga

Pensumforslag B: Denne lista har noen flere "nyere klassikere" og større vekt på lyrikk

Del 1 Alice Walker: Fargen bortenfor
Haruki Murakami: Kafka på stranden
Del 2 Henrik Ibsen: Peer Gynt
Johan Borgen: novelleutvalg (5-10 noveller)
Del 3 Sigbjørn Obstfelder: diktutvalg (20 dikt)
Halldis Moren Vesaas: diktutvalg (20 dikt)
Rolf Jacobsen: diktutvalg (20 dikt)
Del 4 Bergljot Hobæk Haff: Skammen
Per Petterson: Ut og stjæle hester
Lars Saabye Christensen: Beatles

Pensumforslag C: Denne lista er en alternativ blanding av gamle og nyere klassikere

Del 1 Khaled Hosseini: Drageløperen
J. M. Coetzee: Vanære
Del 2 Jon Fosse: Namnet
Knut Hamsun: Victoria
Del 3 Sigrid Undset: Jenny
Tarjei Vesaas: Is-slottet
Hanne Ørstavik: Kjærlighet
Del 4 Henrik Ibsen: Hedda Gabler
Dag Solstad: Genanse og verdighet
Bjarte Breiteig: Novelleutvalg

Skriftlig hjemmeoppgave

Den skriftlige hjemmeoppgaven (Written Assignment) skrives vanligvis under veiledning fra en ansvarlig lærer ved skolen, selv om du skal skrive alt på norsk. Skolen vil gi deg detaljert informasjon om hvordan denne skriveprosessen skal foregå. Selv om denne læreren ikke forstår norsk, kan du likevel diskutere for eksempel valg av tema for oppgaven og utvikling av problemstillingen med læreren. Du har som regel også muligheten til å sende et utkast til en norsklærer engasjert av den norske nasjonalkomiteen og få en tilbakemelding.

Skrivingen foregår i fire ulike stadier, og det er viktig å komme i gang med dette med en gang. Den første delen av oppgaven skal skrives mens du arbeider med hver av de to oversatte bøkene.

Stadium 1: Journalskriving. Du skal skrive en journal til hver av de to bøkene du leser i Del 1. Du skal skrive denne mens du leser og gjennomgår bøkene. Denne journalen skal i første rekke være en personlig respons på 4 spørsmål knyttet til bøkenes litterære og historiske kontekst. Begrepet kontekst kan referere til forfatterskapet og forfatterens biografi, i hvilken historisk periode og sted verket ble til i, hvilken sosial, kulturell, religiøs og filosofisk tradisjon det hører hjemme i, hvilken sjanger, litterær periode og litterær tradisjon verket tilhører, språklig tradisjon, og til sist verkets resepsjon, dvs. den mottakelse og historie verket har hatt etter dets utgivelse. Oversatt til norsk, lyder disse spørsmålene:

  1. På hvilke måter spiller tid og sted en rolle for dette verket?
  2. Hva var lett, og hva var vanskeligere å forstå i forhold til verkets sosiale og kulturelle kontekst og temaer?
  3. Hvilke sammenhenger fant du mellom temaer i verket og din egen kultur og erfaring(er)?
  4. Hvilke aspekter av den litterære teknikken fant du interessante i verket?

Journalen skal skrives på norsk i form av personlige notater, og skal leveres sammen med essayet og refleksjonsteksten, men blir ikke vurdert med karakter. Hvordan du skriver dette, vil altså ikke ha noen innvirkning på karakteren. Det er heller ingen spesielle krav til lengde og utforming.

Stadium 2: Refleksjonstekst (The reflective statement). Til hvert av verkene skal du skrive en refleksjonstekst så fort som mulig etter at du er ferdig med (gjennomgangen av) boka og den tilhørende journalen. Den refleksjonsteksten som omhandler det verket du velger å skrive din skriftlige hjemmeoppgave om (Written Assignment), skal leveres inn og vil bli vurdert med vurderingskriterium A som gir maksimalt 3 poeng av totalt 25.

Refleksjonsteksten skal være basert på følgende spørsmål: Hvordan har din forståelse av kulturelle og kontekstuelle aspekter av verket utviklet seg gjennom journalskrivingen?

Refleksjonsteksten skal være på mellom 300 og 400 ord, og du skal fortelle om hvordan du har utviklet din forståelse av boka gjennom lesingen og gjennomgangen av boka og gjennom journalskrivingen. Du må gjerne inkludere referanser til sentrale temaer, personer og konflikter, foruten settingen og konteksten. Noe referat av boka er det ikke plass til. Du kan også inkludere korte referanser til sekundærlitteratur som kaster lys over boka, forfatteren eller kulturen boka hører hjemme i.

Stadium 3. Utvikling av en problemstilling (Developing the topic). Etter å ha skrevet refleksjonsnotat skal du skrive selve essayet. Som en innledende form for idémyldring, skal du finne et tema og ut-arbeide et en problemstilling (research question) til essayet ditt, basert på ett av disse spørsmålene:

  1. Hva er virkningen av et viktig valg eller bestemmelse en eller flere av karakterene gjør?
  2. På hvilke måter er historiens og tradisjonens stemmer til stede i verket?
  3. Hvilken bifigur spiller den viktigste rollen?
  4. I hvilken grad er naturen eller landskapet viktig for verket?
  5. Tror du det er karakterer i verket som har som sin viktigste oppgave å gi stemme til kulturelle verdier?
  6. Hvordan avdekker forfatteren følelsen av tidens gang i verket?
  7. På hvilke måter er verket interessert i å være realistisk?
  8. Identifiser ett eller flere symboler, motiver eller billedkretser. Hvilken rolle spiller de i verket?

Disse spørsmålene er bare et utgangspunkt for problemstillingen din og oppgaven din. Du må spesifisere og avgrense oppgaven en hel del fra dette utgangspunktet. Merk også at det ikke er et krav om at du skal skrive selve essayet om et kulturelt eller kontekstuelt tema. Du kan legge vekten på andre litterære og tematiske aspekter ved verket for essayet ditt så lenge du kan vise at du bygger på ett av spørsmålene over.

Problemstillingen (og dermed hele oppgaven) bør ikke være rent beskrivende, slik at du bare beskriver eller gjenforteller boka eller et aspekt ved boka. En problem-stilling skal innby til drøfting og diskusjon. Under følger noen eksempler på hvordan problemstillinger og essaytitler er utviklet fra disse spørsmålene:

Spørsmål Tror du det er karakterer i verket som har som sin viktigste oppgave å gi stemme til kulturelle verdier?
Verk Beretninger om et varslet mord av Gabriel García Márquez
Essaytittel Vicario-brødrene som forkjempere for ære

 

Spørsmål Identifiser ett eller flere symboler, motiver eller billedkretser. Hvilken rolle spiller de i verket?
Verk Doktor Zhivago av Boris Pasternak
Essaytittel De kontrasterende rollene til is og snø i Doktor Zhivago

4. Å skrive essayet. Nå når du har valgt tema for essayet og funnet en problemstilling, skal det skrives. Essayet skal være på 1200-1500 ord, og omhandle et litterært aspekt ved verket, utviklet fra et av de 8 spørsmålene i Stadium 3.
Når du skriver et litterært essay, er det en del ting du bør tenke på. Du vil lære mye om å skrive essays også i andre fag som du kan nyttiggjøre deg i norsk.

Det er også en del formelle kriterier du må huske. Ordtellingen er allerede nevnt. Det er ingen krav om at du skal bruke andre kilder og sekundærlitteratur i denne oppgaven – men det er heller ikke noe forbud. I mange tilfeller vil du kunne finne mye relevant litteratur som belyser og utdyper problemstillingen din. Du må være nøye med å sitere ordrett og ha litteraturhenvisninger både for alle direkte sitater og alle andre referanser til teksten og andre kilder. Det er viktig at du bruker en anerkjent metode for litteraturhenvisninger, fotnoter og bibliografi (litteraturliste). En lærer eller en bibliotekar ved skoloen bør kunne gi deg opplysninger om dette, og det er også lett å finne på nettet. Metodene Harvard Referencing og Chicago Manual of Style er mye brukt. Det er ulike tradisjoner i ulike fag, og også i forskjellige land. Det aller viktigste er at du bruker en anerkjent metode, og at du er konsekvent og nøyaktig.

Ellers kan du gjerne ha en forside på oppgaven som inneholder fag, type oppgave (Written Assignment), problemstilling og/eller tittel på oppgaven, og år (det året du skal ta eksamen). Ordtelling må føres på, enten sist i oppgaven eller på forsiden. Før på sidetall. Merk at du ikke skal skrive navn, IB kandidatnummer eller skole noe sted i dokumentet. Kun dokumenttittelen skal identifisere oppgaven. Skolen vil gi flere opplysninger om dette.

I appendiks A finner du et eksempel på et Written Assignment i norsk, og et utdrag fra en annen. Merk at dette kun er eksempler – de kan skrives på ulike måter – men de gir likevel et rimelig godt innblikk i hvordan et litterært essay kan skrives.

Last ned appendiks A

Muntlig eksamen

Muntlig eksamen vil i sin helhet bli tatt opp (bare lyd, ikke video), før det sendes til vurdering av en sensor i Norge. Muntlig eksamen bærer derfor preg av å være en monolog og vil ikke inneholde en spørsmål-og-svar-del som du kanskje er vant til. Power Point eller andre visuelle hjelpemidler vil heller ikke være til hjelp. Den består av to seksjoner som gjennomføres sammenhengende, uten avbrudd. Muntlig eksamen krever en god del forberedelse, og det er viktig at du starter tidlig med disse. Vurderingskriteriene er de samme som for ordinære Language A-studenter.

Seksjon 1: Individuell muntlig kommentar

Seksjon 1 skal bestå av en analyse av enten et dikt eller et utdrag på circa 40 linjer fra en større tekst. Tekstene er hentet fra Del 2 av pensum. Du vil i god tid før muntlig eksamen (flere måneder) få utdelt spørsmål som danner utgangspunktet for muntlig eksamen. Det er 5 spørsmål for hver sjanger, altså er det 10 spørsmål totalt som er relevante for deg, 5 for hvert verk du har valgt. For hvert av disse spørsmålene skal du finne et dikt eller et tekstutdrag som kan belyse spørsmålet og danne utgangspunktet for en analyse. Du må altså finne 10 dikt og/eller tekstutdrag – og du må kopiere og ta med deg alle disse på eksamensdagen.

På eksamensdagen får du så utdelt 2 av disse spørsmålene, fra én av sjangrene. Du velger ett av spørsmålene, og i løpet av den 20 minutter lange forberedelsestida gjør du dine siste forberedelser. Du kan skrive notater, men bare i stikkordsform. Et ferdigskrevet manuskript er på ingen måte tillatt. Du må ta med deg kopien av den aktuelle teksten og arket med notater inn til eksaminasjonen, og begge deler skal leveres inn og sendes til sensor sammen med opptaket.

Selve eksamen skal vare i 10 minutter, og har form av en monolog. Pass på tiden. Du må legge vekt på å besvare spørsmålet, men samtidig identifisere og kommentere alle viktige aspekter ved teksten. Der det er relevant, plassér teksten i forhold til resten av verket både når det gjelder faktisk plassering og i forhold til handling og utvikling. Du må likevel konsentrere deg om selve utdraget, det skal ikke være et påskudd for å si så mye som mulig om hele verket. Du bør kommentere handling og personer, motiver, tema og ideer, i tillegg til alle relevante språklige og litterære virkemidler og den effekt de har.

Den muntlige kommentaren skal ha en sammenhengende form med en logisk og naturlig struktur og progresjon. Unngå om mulig å gi en linje-for-linje-gjennomgang av teksten, selv om det noen ganger kan være greit, særlig kanskje for dikt. Prøv å unngå å være springende og usammenhengende.

Seksjon 2: Individuell muntlig presentasjon

Andre del av muntligeksamen er en presentasjon av to av bøkene fra Del 4 av pensum. Du velger selv hvilke to av de tre bøkene på pensumlista di du vil bruke. Presentasjonen skal vare i 10 minutter, og fordeles likt mellom de to bøkene. Du kan forberede presentasjonen på forhånd, og du kan ta med deg et ark med notater inn til eksaminasjonen. Det er ikke beregnet forberedelsestid på selve eksamensdagen for denne delen av muntlig – de 20 minuttene med forberedelsestid er vanligvis mest nyttig å bruke på Seksjon 1. Også her kan du bare ha med deg notater i stikkordsform, og de skal også leveres inn og sendes til eksaminator sammen med opptaket. Det er ikke lov å ta med et fullskrevet manuskript.

Det er selvsagt umulig å si alt som er å si om en bok på 5 minutter. Du må tenke nøye gjennom hva du velger å ta med i tillegg til opplagte opplysninger om forfatter, tittel og opphav. Du kan ikke bruke mye tid på handlingsreferat, men du må i korte trekk skissere handling, konflikt, personer og setting. Du må si noe om verkets tematikk, og de viktigste eller mest framtredende språklige og litterære virkemidlene, og hva som har gjort verket spesielt interessant for deg. Vis med eksempler og referanser til bøkene.

Du trenger ikke nødvendigvis legge vekt på å snakke om temaer bøkene har felles, selv om det kan være en god idé å ha en rød tråd gjennom presentasjonen.

Skriftlig eksamen

Paper 1: Guided Literary Analysis

Dette er rett og slett en tradisjonell litterær analyse. Til eksamen vil du få to tekster å velge mellom, ett dikt og ett utdrag fra en roman eller en novelle. Dette er ukjente tekster som ikke er hentet fra pensumlista, og som du normalt ikke har lest før. Du skal så analysere én av tekstene etter alle kunstens regler på én og en halv time. Til hjelp har du to hjelpespørsmål, men merk at analysen skal være en sammenhengende tekst som inneholder mer enn bare svaret på disse spørsmålene.

Det krever øvelse å skrive gode tekstkommentarer (analyser), spesielt på såpass kort tid som du har til rådighet til eksamen (1,5 timer). Du kan bruke gamle eksamenoppgaver eller praktisk talt hvilket som helst dikt, kort tekst eller utdrag fra en større tekst til å øve deg. Du bør helst bruke lengre tid på en slik oppgave i starten så du får gjort det ferdig og får med alt, men senere bør du prøve å skrive på tilmålt eksamenstid. En kan litt forenklet si at det kreves like mye av en IB-eksamen på 1,5 timer som en tradisjonell norsk eksamen med omlag tre ganger så lang tid til rådighet. Erfaringen er at dette går greit med litt tilvenning og øving. Du må lære deg å arbeide raskt og konsentrert, og du bør øve på å skrive i akkurat det formatet eksamen krever. Merk også at IB-eksamen (enn så lenge?) skrives for hånd uten hjelpemidler. Du bør derfor gjenoppfriske kunsten å skrive for hånd.

Ved eksamen må du passe på at du bruker nok tid på forarbeidet før du tar til å skrive. Du bør lese teksten flere ganger, streke under og notere stikkord, før du lager en detaljert momentliste så du er rimelig sikker på hva du skal ha med. Så kan du starte å skrive. Det er ikke tid til å skrive en fullstendig kladd. Du skriver for hånd, og må føre direkte inn med kulepenn. Du bør med andre ord være ganske trygg på hva du har tenkt å skrive før du starter.

Tekstkommentaren må ha en innledning og en konklusjon. Innledningen bør inneholde de opplysninger om teksten du har for hånden. Videre er det lurt å nevne hovedperson(er), setting og tematikk allerede i innledningen. Et fullt handlingsreferat er ikke nødvendig. Etter en slik innledning er det lettere å gå over til hoveddelen, selve analysedelen, hvor du bør starte med det aspektet ved teksten som er viktigst eller mest framtredende. Det gjør det også lettere å sette de ulike aspektene inn i en sammenheng. Etterhvert kan du utvide forståelsen, peke på ulike tolkninger og gå mer i detalj både når det gjelder innhold og virkemidler. Pass på at du begrunner alle påstander og funn med henvisninger til teksten, gjerne med direkte sitat. Konklusjonen kan gjerne inneholde en oppsummering av de viktigste funnene, og du kan gjerne trekke fram den tolkningen du heller til. Pass på at du har besvart hjelpespørsmålene i løpet av besvarelsen, selv om det ikke er en spørsmål-svar-type eksamen.

I appendiks B vil du finne eksempel på en Paper 1 eksamensbesvarelse.

Last ned appendiks B

Paper 2: Essay

Dette er en eksamen hvor du skal svare på et essayspørsmål ved hjelp av bøkene du har valgt i Del 3 på pensumlista. Det er 3 spørsmål til hver sjanger, og du velger ett av dem – pass på å velge spørsmål fra riktig sjanger! Også denne eksamenen varer i 1,5 timer.

I appendiks C finner du et eksempel på Paper 2-spørsmål, og i appendiks D en Paper 2-besvarelse. Spørsmålene er selvsagt forskjellige fra år til år.

Last ned appendiks C  Last ned appendiks D

Ved denne type eksamen er det selvsagt viktig at du har lest og forstått alle deler av spørsmålet. Pass på at du besvarer alle deler av spørsmålet, og at du har forstått alle termer og begreper som brukes. I Del 3 av pensum har du 3 bøker. Du skal bruke minst to som grunnlag for å besvare spørsmålet. Legg omtanke i hvilke av de to bøkene du velger – de må være relatert til spørsmålet på en mest mulig fruktbar måte. Det er fint om du velger to bøker som belyser spørsmålet på to ulike måter. Det er viktig at du er godt forberedt, og at du kjenner alle tre bøkene inngående slik at du kan velge de to som passer best. Ikke alle bøker passer like godt til alle spørsmål. Oppgaven er ikke nødvendigvis en direkte sammenligning av bøkene: Du skal besvare et spørsmål ved hjelp av to bøker.

Når du skriver disposisjon til essayet, bør du samle lignende momenter fra de to bøkene, og fokuser på to-tre hovedmomenter som du så kan utdype og bygge videre på. Legg vekt på at argumentasjonen henger sammen, at det er en logisk rekkefølge og utvikling gjennom essayet. Hvert av hovedmomentene må belyses med eksempler og referanser til bøkene.

Essayet skal selvsagt også ha en innledning og en konklusjon. Det er ikke nødvendig med en gjenfortelling av innholdet i bøkene, men du bør likevel ha med en kort presentasjon av personer, setting, konflikt og tematikk slik at essayet kan leses og forstås umiddelbart. Innledningen bør starte med å definere og avgrense spørsmålet, men det må også inneholde referanser til de to bøkene du velger å bruke og hvorfor de to bøkene er interessante i forhold til temaet for spørsmålet.

Legg vekt på at du viser godt kjennskap til bøkene. Du kan gjerne lære deg noen nøkkelsetninger fra hver av bøkene (hvis du har dikt i Del 3 bør du kunne i alle fall sentrale deler av diktene). Du kan selvsagt også parafrasere (gjenfortelle) og referere til bøkene uten å sitere direkte. Ett av vurderingskriteriene krever også at du viser kjennskap til virkemidler i teksten og forståelse av virkningen av dem. Vanligvis vil spørsmålet styre hvilke virkemidler du bør fokusere mest på.

Litteraturanalyse

Når du analyserer litteratur i IB-sammenheng, kan du trygt bygge på det du har lært før. For å få høyeste karakter kreves det imidlertid at du når et høyere nivå enn det du sannsynligvis har gjort så langt i din skolegang. Litteraturanalyse kan man ikke pugge seg til, men man blir bedre ved øvelse. Du bør tilstrebe å bli så ’dyp’ som mulig, øv deg i å analysere tekst, helst bør du gå gjennom tekster og diskutere dem sammen med andre. Slik vil du oppdage flere detaljer og andre måter å lese og forstå teksten på. Dermed blir også du bedre til å oppdage nye sider ved litteratur. Prøv gjerne også å vise og overbevise andre om din tolkning. På den måten er du nødt til å argumentere godt og underbygge påstandene dine med referanser til teksten.

Du bør lese så mye skjønnlitteratur som mulig. Du bør også lære deg begreper og litteraturvitenskapelige metoder og konvensjoner, og du bør lære deg kjennetegn på litterære sjangre og epoker, og plassere og vurdere verkene på pensumlista di riktig i forhold til disse. Du kan godt bruke engelskspråklige lærebøker. Under finner du noen av de mest brukte litterære termene oversatt fra engelsk til norsk.
Du har helt sikkert fått ulike ’analyseskjema’ tidligere; oppskrifter på hvordan en litteraturanalyse skal skrives som lister opp de momentene du bør dekke i en tekstanalyse. Det er helt greit å benytte seg av disse, men bruk dem som et utgangspunkt heller enn som en mal. Det beste er om du tilpasser det til den aktuelle teksten du skal analysere. Start gjerne med å avgjøre hvilke(t) aspekt(er) ved teksten som er det mest sentrale, det mest framtredende, eller mest relevante i forhold til tekstens tema, og start med det. Så utvikler du en momentliste som har en god sammenheng og indre logikk i stedet for å følge et skjema slavisk.

Litteraturvitenskap er også en vitenskap som ofte har litt uskarpe grenser mot andre vitenskapsfelter. Du vil derfor oppdage at det ofte er fruktbart å trekke inn momenter fra andre fagområder for å belyse eller for å forstå tekster. Der det er relevant, kan du derfor trekke veksler på det du vet om psykologi, psykoanalyse, samfunnsvitenskaper, politikk, historie, kultur, filosofi og religion, bare for å nevne noe. God generell allmennkunnskap skader derfor ikke når du skal forstå ulike referanser i tekster, og bakgrunnen og konteksten til tekstene. Ikke nøl med å gjøre research! Det viktigste er likevel alltid hvordan du analyserer selve teksten slik den er, med de motiver, temaer og språklige og litterære virkemidler du finner.

Det er også mange litteraturteoretiske innfallsvinkler til litteraturstudiet. IB er i utgangspunktet basert på såkalt nærlesning av tekster, det vil si et detaljert studium av tekstens motiver, tematikk og virkemidler mer eller mindre isolert. Spesielt for Del 1-bøkene og den skriftlige hjemmeoppgaven er imidlertid verkets kontekst og kulturbakgrunn viktig som vi har sett. Som regel vil litteraturvitere ta utgangspunkt i én bestemt måte å se verden på, og bruke bestemte metoder som er tilpasset dette grunnsynet, og dermed vil de legge vekt på aspekter ved teksten som har sammenheng med dette. Blant slike litteraturteorier kan vi nevne biografisk metode, nærlesning, strukturalisme, poststrukturalisme, dekonstruksjon, psykonanalytisk metode, marxistisk kritikk, feministisk kritikk, nyhistorisisme, post-kolonialisme og litteratursosiologi. Det finnes mange nyttige innføringsbøker i dette feltet, både på engelsk og på norsk og andre skandinaviske språk.

Litteraturvitenskapelig ordliste

Du vil sannsynligvis også studere litteratur i andre språkfag. English A Language and Literature og English B er kanskje de vanligste fagene for norske IB-elever, og her vil du møte mange av de samme begrepene og arbeidsformene du trenger i norskfaget. Det er ingen prinsipielle forskjeller på å analysere engelsk litteratur på engelsk, og norsk litteratur på norsk.

Allegory allegori
Alliteration alliterasjon, bokstavrim
Allusion allusjon
Analogy analogi
Anthropomorphism besjeling
Antithesis antitese, kontrast
Aphorism aforisme
Archetype arketype
Assonance assonans, bokstavrim (med vokaler)
Bildungsroman dannelsesroman, Bildungsroman, oppvekstroman
Cacophony  kakafoni
Caesura cesura, pause (inne i en verselinje i et dikt)
Characterization karakteristikk
Chiasmus kiasme (kiastisk rim: omsluttende rim (abba))
Conflict konflikt
Connotation konnotasjon, assosiasjon, tilleggsbetydning
Denotation denotasjon, leksikalsk betydning, bokstavelig betydning
Deus ex Machina Deus ex Machina
Diction vokabular, ordvalg
Doppelganger dobbeltgjenger
Ellipse ellipse, tidssprang
Enjambment enjambement, versebinding
Epilogue epilog, etterskrift
Euphemism eufemisme, underdrivelse
Exposition eksposisjon, presentasjon
Flashback tilbakeblikk, retrospeksjon
First person narrative førstepersonsfortelling, [bok med] førstepersons forteller
Foot fot, versefot
Foreshadowing foregripelse, frampek
Free verse frie vers
Hyperbole overdrivelse, hyperbol
Imagery bilder, språklige bilder
Intertextuality intertekstualitet
Inversion inversjon, ombyttet/omvendt ordstilling
Irony ironi
Juxtaposition sidestilling
Leitmotif ledemotiv
Line (in poetry) vers, verselinje
Metaphor metafor
Meter versemål
Metonymy  metonymi
Mood stemning
Motif motiv
Narrative fortelling, handlingsgang
Narrator forteller
Onomatopoeia onomatopoetikon, lydhermende ord
Oxymoron oksymoron, paradoks, selvimotsigende uttrykk (“jævlig bra!”)
Paradox paradoks
Pastiche pastisj (etterligning av et litterært verk eller en litterær stil)
Pathetic Fallacy besjeling
Personification personifikasjon
Plot plot, handlingsgang
Point of View synsvinkel
Prologue prolog, forord
Protagonist protagonist, hovedperson, helt (mots. antagonist)
Register stilnivå, vokabular
Rhyme Scheme rimskjema (parrim, kryssrim, balladerim osv.)
Run-on-line enjambement, versebinding
Satire satire
Setting setting, miljø
Simile simile, sammenligning
Stanza  strofe
Stream of consciousness tankestrøm, stream of consciousness
Suspense suspense, utsetting
Symbol symbol
Synecdoche  synekdoke
Syntax syntaks, grammatikk, setningslære
Theme tema
Tone tone, stilnivå
Tragedy tragedie
Understatement understatement, underdrivelse
Verse vers, verselinje

Tips til videre lesning

Som nevnt finnes det ingen lærebok i self taught norsk. Det finnes imidlertid mange andre relevante ressurser og faglitteratur. På engelsk vil du også kunne finne mange nyttige ressurser, og mye er å finne på nett. Noen ganger er det også nyttig å bruke kilder fra andre vitenskapsområder som f.eks. historie, psykologi, kjønnsforskning og feminisme osv. når det er relevant for det du arbeider med.

Det kan kanskje anbefales at du bruker litt tid feriene hvis du reiser hjem til Norge slik at du kan oppsøke ditt lokale bibliotek og låne, kopiere, studere og eventuelt kjøpe relevante norske bøker og andre kilder i feriene. Bibliotekene har gjerne ressurser samlet om norske forfattere og bøker.

Lærebøker i  norskfaget fra videregående skole: Disse kan du fortsatt bruke, selv om bare det som har med litteratur og tekstanalyse å gjøre er direkte relevant for IB-studiet. De vil gi en grunnleggende innføring i  litteraturanalyse og relevante begreper som kan være nyttige.

Litteraturvitenskapelige innføringsbøker: Disse er primært beregnet på litteraturstudenter på universitets- og høgskolenivå, og men kan passe godt som oppslagsverk og for IB-studenter som ønsker å fordype seg noe mer.

  • Claudi, Mads B.: Litterære grunnbegreper. Fagbokforlaget, Oslo, 2010
  • Dahl, Willy: Stil og struktur. Linjer gjennom norsk fiksjonslitteratur gjennom to hundre år. Eide Forlag, Bergen, 1995
  • Gaasland, Rolf: Fortellerens hemmeligheter. Innføring i litterær analyse. Universitetsforlaget, Oslo, 1999
  • Helland, Frode og Pettersen Wærp, Lisbeth: Å lese drama. Innføring i teori og analyse. Universitetsforlaget, Oslo, 2008
  • Janss, Christian og Refsum, Christian: Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning. Universitetsforlaget, Oslo, 2010
  • Kittang, Atle og Aarseth, Asbjørn: Lyriske strukturer. Innføring i diktanalyse. Universitetsforlaget, Oslo, 1998
  • Lothe, Jakob, Refsum, Christian og Solberg, Unni: Litteraturvitenskapelig leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo, 2007
  • Svensen, Åsfrid: Tekstens mønstre. Innføring i litterær analyse. Universitetsforlaget, Oslo, 1985

IB Course companions: Bøker som forklarer, gir tips og har oppgaver til for eksempel Engelsk A Literature og English A Language and Literature, fag som er sammenlignbare med self taught norsk:

  • Amy, Nic og James, David: English literature for the IB Diploma. Cambridge University Press, Cambridge, 2011
  • Beverly, Mark og Tyson, Hannah: IB Diploma Programme. English A: Literature Course Companion. Oxford University Press, Oxford, 2011
  • Druce, Elizabeth og Tyson, Hannah: IB Diploma Programme. English A1 Course Companion. Oxford University Press, Oxford, 2007 [etter gammel fagplan]
  • Allison, Rob og Chanen,Brian: IB Diploma Programme. English A: Language and Literature Course Companion. Oxford University Press, Oxford, 2011
  • Philpot, Brad: English Language and literature for the IB Diploma. Cambridge University Press, Cambridge, 2011

Study guides og andre ressurser for pensumbøkene:

Det finnes study guides (som for eksempel mye brukte Sparknotes) til mange klassikere fra verdenslitteraturen. På norsk finnes bokserien Veier til verket som tar for seg en del sentrale norske klassikere. I tillegg finnes en god del klassisk litteratur i skoleutgaver med oppgaver og forklarende for- eller etterord.

Noen litteratur- og søketips

Du kan søke på nett etter artikler, anmeldelser, intervjuer, masteroppgaver og andre ressurser. Vær ytterst kritisk. Bruk aldri skole-/gymnasoppgaver. Bruk helst ikke Wikipedia eller private blogger. Noen tips for norske litterære nettkilder og søkeportaler:

Når du søker med Google kan du unngå allverdens kommersielle sider (som bokhandlere) ved å skrive inn site:edu i søkefeltet først. Prøv også Google Books og Google Scholar for direkte søk på akademisk materiale. Sjekk også ut Googles egne søketips.


← Tilbake til hovedsiden