Viktoria Hellebø begynner på UWC Mahindra til høsten: — Jeg liker å bli kjent med nye mennesker, og med tanke på hvor mange ulike kulturer og nasjoner som samles på et UWC tror jeg man skal lete lenge etter muligheten til å være en del av en så unik kulturell bonanza, sier hun.
Hvorfor søkte du UWC?
Jeg trives veldig godt i andres selskap og jeg har det veldig bra med meg selv om jeg føler at jeg positivt kan bidra i et fellesskap. Å bli kjent med nye og fremmede ting fascinerer meg, det gjelder alt fra fagstoff og aktiviteter til mennesker og kulturer. Det er nok nettopp derfor jeg falt helt pladask for de verdiene UWC står for, og de mulighetene UWC kan gi.
Det som først appellerte til meg ved UWC-konseptet var muligheten til å komme ut i verden og kunne utgjøre en forskjell. Jeg liker å bli kjent med nye mennesker, og med tanke på hvor mange ulike kulturer og nasjoner som samles på et UWC tror jeg man skal lete lenge etter muligheten til å være en del av en så unik kulturell bonanza.
Hvilke organisasjoner og saker har du engasjert deg for her i Norge, og hvordan tenker du å overføre dette engasjementet til UWC Mahindra?
Jeg har alltid vært veldig opptatt av mennesker og jeg har alltid hatt et ønske om å utrette noe som på en større eller mindre skala kan bidra til at verden blir et bedre sted. For meg har ikke dette kun vært organisasjonsarbeid, men også enkle gode gjerninger i hverdagen. For eksempel så foretrekker jeg å kjøpe klærne mine brukt eller å sy de selv, da mange kleskjeder er medskyldige i brudd på arbeidsrett og menneskerettigheter hos tekstilarbeiderne.
Jeg har også engasjert meg i og arbeidet med dyrevelferd og asylpolitikk. Jeg har vært leder i Follo Press og aktiv i Røde Kors Ungdom Oppegård, hvor det har vært fokus på innvandring og integrering av unge asylsøkere det siste året. Det er ikke sikkert at dette er saker som jeg aktivt kommer til å jobbe videre med under min tid på UWC Mahindra, men India vil nok by på mange andre, nye saker som jeg kan engasjere meg i. Jeg tror at med et overordnet ønske om å gjøre noe godt for andre og med troen på at hver minste handling hjelper, så betyr det ikke så mye hvor man er eller hva man gjør.
Hva har overrasket deg mest med India og Indisk kultur?
Jeg snakket med en kompis her forleden som hadde lest om de sanitære forholdene i India. Han hadde funnet en undersøkelse som viste at over halvparten av befolkningen i India går på do i det fri. Selv om jeg fra før av var klar over at store deler av Indias befolkning lever i fattigdom, så har det ikke helt gått opp for meg hvor brutal fattigdom det er snakk om. Fattigdommen i India er på en helt annen skala enn den fattigdommen vi finner her i Norge og jeg tror jeg kommer til å bli både overrasket og overveldet dersom jeg opplever slik fattigdom på nært hold.
Hva gleder du deg mest til å se, prøve eller lære mer om?
Det jeg uten tvil gleder meg mest til, er å være omringet av jevnaldrende engasjerte ungdom fra hele verden til alle døgnets tider. Jeg tror jeg kommer til å lære like mye utenfor timene som jeg vil gjøre i undervisningen, noe jeg vil vokse veldig på. Jeg ser også veldig fram til å bli kjent med andre land og kulturer gjennom samtaler og ikke Wikipedia. India som land er kulturelt sett veldig ulikt Norge og jeg gleder meg til å bli kjent med et så interessant land fra et annet perspektiv enn som norsk turist på ferie.
