På leting etter en ny og spennende hverdag kom jeg tilfeldigvis over UWC Norge sin nettside. Jeg hadde aldri hørt om UWC før og ble svært interessert i å finne informasjon på nettet. Mitt tilfelle er litt spesielt ettersom jeg allerede hadde startet mitt andre år på videregående. Rådgiveren på den gamle skolen min var svært støttende og det viste seg at hun hadde flere tidligere elver som hadde blitt nominert til en av de 17 skolene. Hele opplegget virket nesten for godt til å være sant og dagen søknadskjemaet ble lagt ut på nettet begynte jeg å skrive søknad med en gang!
Søknadsprosessen min føltes stressende. Ikke fordi det var mye å fylle ut, men fordi jeg innså for hvert ord jeg skrev ned hvor sterkt jeg ønsket å gå på UWC. Jeg oppdaterte mailen min hvert tiende minutt i håp om å få en mail med UWC i emnefeltet. Det å være en del av UWC føles helt surrealistisk, og nå vet jeg at å tre ut av komfortsonen og jobbe for å komme inn på UWC er det beste valget jeg noensinne har tatt.
Klar for to spennende år, med kofferter fulle av alt jeg måtte trenge.
Med to fulle kofferter, sommerfugler i magen og tårevåte kinn vinket jeg farvel til familien min på Gardemoen. Så gikk jeg gjennom sikkerhetskontrollen og inn til venstre – til innlandsavgangene. Norge har nemlig sin helt egen UWC skole, og jeg var heldig nok til å bli nominert dit. Ivrigheten etter en ny hverdag var det som fikk meg til å søke om en plass på en UWC-skole. Jeg ville ut av Norge. Være selvstendig og reise langt vekk til et fremmed land. Mange potensielle søkere tenker nok det samme som jeg gjorde – at en nominasjon til Norge ikke er like spennende som til Costa Rica eller Hong Kong, men jeg kan love dere at UWC Red Cross Nordic er så eksotisk som du kan få det. Under søknadsprosessen oppdaget jeg at det ikke spilte noe rolle hvor jeg havnet. Jeg bor nå i Flekke i Fjaler. Her har vi verken skumle dyr som kryper rundt eller temperaturer på over 20 grader. Her dannes vanndammer langs de fargerike husveggene og små grupper prøver å presse seg under paraplyen til den som husket å ta med en.
På vei til kantina vinker venner fra andre siden av glassruten mens de gjør seg klare til dagen som venter. Uansett hvor man går her på campus finner man alltid noen å prate med eller noen som vil finne på noe. Det går ikke an å skjule at det ofte regner her, men plutselig bestemmer solen seg for å skinne. Da henger vi jakkene på plass og bytter støvlene med sandaler. Vi legger oss ned ved siden av hverandre i det fuktige gresset og nyter hver eneste solstråle.
Skolebygningene er åpne hele døgnet. Vi bruker dem til sosiale begivenheter og til å jobbe med lekser.
Vi ser på UWC RCN som vårt andre hjem. Klimaet her er for mange annerledes enn hjemlandene deres og alt av skole og kommunikasjon foregår på engelsk. En del av United World College opplevelsen er den beryktede IB-en. International Baccalaureate er et tøft studieløp og føles mer intens enn det norske skolesystemet. Det å balansere det sosiale, søvn og studier kan være en utfordring for alle, men aldri før har jeg sett så mange ungdommer ta så mye glede i å hjelpe andre. Jeg har vært her to måneder så langt, og jeg føler meg virkelig hjemme allerede. Dette er et sted med varme hjerter og mye lidenskap, fra diskusjoner til langt på kveld over en varm kopp te til spontane kajakkturer i den vakre fjorden. Det er alltid noe å finne på og man har aldri tid til å kjede seg med alle fasilitetene tilgjengelig på skolen og i området rundt.
Tiden går allerede for fort og jeg nyter hver eneste dag jeg får her. Jeg trodde ikke jeg skulle føle meg hjemme så fort som jeg har, men det å komme hit har åpnet øynene mine for en ny og annerledes hverdag. Det er umulig å planlegge en dag her fra start til slutt, for man vet aldri hva andre finner på – vi har stadig filmkvelder, brettspill, show og turer. En hverdag på UWC består av så mye forskjellig, og mitt beste og eneste råd så langt er å gå inn i det med et åpent sinn. Som UWC-elev får man venner for livet og lærer mer på to år enn man kanskje har noensinne. Skolene ser ikke etter en spesiell type elev. På UWC finner man alt fra musikere, dansere, sportsinteresserte og aktivister til komikere. Vi er alle forskjellige, men sammen vil vi alle utrette noe. Vi vil gjøre en forskjell i nærmiljøet og verden.
Det spiller ikke noe rolle om du har toppkarakterer første året ditt på videregående eller et titalls aktiviteter som støtter deg opp. Søk!!! Du kommer aldri til å angre på det.
I prosjektuken brukte en gruppe stenovnen i det nye bakehuset på campus til å lage alt fra dessertpizza, pai og brød til bagels. På onsdag kveld inviterte de noen elever og lærere til å smake på maten de hadde lært å lage.
Bildet er fra en fjelltur med Outdoor Discovery, en utenomfaglig aktivitet der man går på tur hver fredag i nærområdet.
Her er jeg og romkameratene mine! Fra venstre: Leane (Malaysia), meg, Jennifer (Hong Kong) og Cassandra (Grønland). Dette bildet ble tatt etter den første kostymefesten vår. Rommene skulle kle seg opp sammen og vi bestemte oss for å kle oss ut som fanger.
