Lørdag 3. februar organiserte vi en TEDx-konferanse her på Pearson College. Vi kalte konferansen «On the Flip Side», og målet vårt var å ta for seg ideer utenfor det vanlige. Gjennom de forskjellige foredragsholderne fikk vi utforsket nye perspektiver rundt alt fra kunstig intelligens til verdien av å mislykkes. Til tross for at konferansen kun varte et par timer lå det mye arbeid bak planlegging av dagen.
Konferansen ble planlagt i en egen CAS-aktivitet, TEDx, som består av 14 elever fra 14 ulike nasjonaliteter, og over 50 frivillige elever med tilnærmet det samme mangfoldet hjalp til på ulike måter. Jeg skulle gjerne skrevet om hvordan et kulturelt mangfold skaper en utfordrerne planleggingsprosess, men sannheten er at nå som er vi er godt inn i skoleåret var dette et nesten ubetydelig hinder. Vel vitende om at jeg står i fare for å skrive en klisje er sannheten at mangfold var en stor styrke i planleggingen og gjennomføringen av konferansen: de mange ulike perspektivene gjorde at vi etablerte et godt samarbeid med foredragsholderne og om andre aspekter ved konferansen.
Pauseinnslagene under konferansen dro spesielt stor nytte av det kulturelle mangfoldet på skolen. Cindy, en førsteåring fra Kina for seg det positive ved å leve under det kinesiske styret, Clara fra Tyskland presenterte det tyske perspektivet på Brexit, og Piero, romkameraten min fra Peru, kritiserte hvordan vi sjelden trosser dominerende perspektiver, selv her på UWC. En annen av foredragsholderne, Tess fra Canada, fortalte om hvordan det å vokse opp med taleforstyrrelser påvirket livet hennes. Ved å pugge foredraget sitt holdt hun hele presentasjonen uten å stamme en eneste gang og etterlot publikum måpende. Den tidligere NASA-programmereren Peter Scott presenterte hans profeti om utfallet av kunstig intelligens: på scenen pekte han på kunstig intelligens som en ny intelligent rase og ikke det hjelpemidlet det ofte blir fremstilt som. Jeg opplever at vi i Norge ofte all utvikling for «god fisk», og det var derfor spennende å høre andres mer kritiske perspektiver på kunstig intelligens. Den varierte bakgrunnen til talerne bidro uten tvil til at konferansen ble mer variert og engasjerende.
Heldigvis for oss som organiserte konferansen var det ikke bare disse foredragsholderne som holdt spennende presentasjoner. Kanadisk-egyptiske Dina og kanadiske Brontë innrømte på scenen at foredraget de hadde planlagt å holde de siste ukene plutselig ikke lot seg gjennomføre og at de hadde hatt under 24 timer på å planlegge sitt nye foredrag. Dette var også 24 nervepirrende timer for TEDx-teamet fordi man trenger et visst antall foredragsholdere for å kunne organisere et godkjent TEDx-arrangement. Om foredraget ikke hadde vært på plass på morgendagen hadde vi åttet avlyse den offisielle eventen. Til tross for tidspresset leverte Dina og Brontë en fantastisk god presentasjon og teamet pustet lettet ut. Den siste foredragsholderen var E.J. Trembley som fortale at han – etter en lang karriere som motivasjonstrener for blant annet NHL-lag – sto ovenfor en stor utfordring selv: han opplevde å langsomt miste synet. Til tross for et sviktene syn har han nå valgt gå jobbe med fotografi og film. «On the Flip Side» var et svært passende tema for foredraget hans.
Alt i alt var det en glede å få være med på å organisere en TEDx-konferanse her på skolen. Selv om det innebar flere timer med arbeid, mye diskusjoner og litt konflikt i ny og ne var det en lærerik prosess. Det er uten tvil en av de opplevelsene og erfaringene jeg vil ta med videre når jeg er ferdig på Pearson i mai. Om du som leser dette innlegget går på eller har tenkt å søke på United World Colleges, ønsker jeg å si at slike arrangementer er en svært verdifull del av opplevelsen her. Det har de i hvert fall vært for meg.
