Overgangen fra norsk skole til IB

I disse dager begynner mange nye elever på sitt UWC-eventyr (jeg holdt på å kalle det IB-eventyr, men det tror jeg ville vært å ta svært hardt i). I den anledning, og fordi jeg har fått spørsmål om det tidligere, tenkte jeg det kunne være greit å skrive litt om overgangen fra det norske skolesystemet til IB, som jo er internasjonalt, kjent som en god del tøffere og dessuten foregår på engelsk. Merk at dette innlegget ikke er ment som en sammenligning av norsk vg2+vg3 og IB, men som noen råd og tips samt litt om min personlige erfaring om overgangen fra norsk ungdomsskole og vg1 til IB.

Om du er bekymret for overgangen til å bruke engelsk i hverdagen tror jeg jeg kan si med ganske stor grad av sikkerhet at det kommer til å gå mye lettere enn du tror. Nordmenn flest har en svært høyt nivå på engelsken sin når de kommer til skolene sammenlignet med de fleste andre som har engelsk som sitt annetspråk. Du blir utrolig fort vant til å bruke engelsk både akademisk og til hverdags, sannsynligvis fordi du bruker det såpass mye som du gjør. På skolen er det naturlig og ikke veldig krevende å skrive essays og prøver på engelsk, i og med at du har lært alt på engelsk. Læringskurven i språket er nok nokså bratt, men du merker det ikke så veldig godt, annet enn muligens de første par ukene. Dessuten er det mange som har engelsk som førstespråk og som er mer enn villige til å hjelpe om du lurer på noe – mine hverdagslige samtaler består fremdeles stadig vekk av gestikulering, miming og forklaring, jeg utvider vokabularet mitt hele tiden og gir folk en god latter av og til med mine ville forklaringer av de enkleste ord.

Arbeidsmengden på IB er definitivt større enn på norsk ungdomsskole og videregående. Det er imidlertid noe de fleste er forberedt på når de søker seg til IB/UWC, og for min del hjalp det å være forberedt veldig mye. Min personlige mening er at IB handler vel så mye om struktur som om intelligens, og det å lære seg til å ikke prokrastinere er kanskje vanskelig, men veldig verdt det. Ja, det er mye å gjøre, men det er ikke umenneskelig mye, og IB Memes overdriver definitivt veldig (folk er jo generelt glade i å gjøre det – å få det til å virke som det akkurat de gjør er litt verre enn det egentlig er) 😉 Og ja, du kommer til å måtte jobbe. Men med struktur på hva du skal få gjort når, samt ved å legge bort ekstreme forventninger til deg selv (i alle fall om du har en viss predisposisjon for flink pike-syndromet, noe jeg tror en del IB-elever har) kommer du langt.

Det faktiske faglige nivået på IB-fagene var nok det som overrasket meg mest. Jeg hadde hørt at IB skulle være så sinnsykt vanskelig, men faktisk har jeg ikke opplevd overgangen som helt enorm. Nå skal det sies at det kan ha noe å gjøre med fagene jeg tar – fag som psykologi, der de ikke forventer noen bakgrunnskunnskap, er selvfølgelig enklere å komme enn i enn fysikk, som det ikke finnes så voldsomt mye av i norsk skoles naturfag. De forskjellene som eventuelt finnes mellom elevene ved begynnelsen av IB1 utjevnes imidlertid relativt raskt, etter min erfaring. Jeg har opplevd SL matte som en naturlig overgang fra norsk T-matte, biologi som helt greit etter norsk naturfag (selv om jeg hang litt etter på biokjemien i begynnelsen) og norsk og engelsk som relativt ok etter norskfaget på videregående. Økonomi og psykologi er litt mer «fra scratch»-fag, så der har det ikke vært et skremmende skyhøyt nivå enda.

Det er mer progresjonen/gjennomgangsfarten i fagene jeg har funnet utfordrende. Jeg er vant til at vi har samme mattekapittel i mange, mange uker på rad, men på IB går de plutselig gjennom det i løpet av en uke. Det bidrar til at du må gjøre en god del lekser, ofte også på eget initiativ. Igjen kunne jeg sikkert holdt en endeløs forelesning om struktur, men i bunn og grunn handler det altså om å i hvert fall som hovedregel prøve å gjøre det du vet du burde gjøre. Så får det heller gå at det av og til er karakterene som må lide, av og til det sosiale livet og av og til (men heller sjelden i mitt tilfelle, fordi jeg etter all sannsynlighet var et dovendyr i mitt tidligere liv), søvnen.

Og så, til slutt – husk at UWC er mye mer enn bare IB. Du skal nyte hele oppholdet! Og dessuten er det masse spennende fag, så du skal ikke se bort fra at noen av timene med lesing og læring kanskje ikke blir så ille som du tror.

Alle bilder er hentet fra IB Memes og er en ironisk illustrasjon, sånn i tilfelle jeg presterte å stresse deg enda mer med dem.