Elevblogg

Majestetisk besøk på UWC Changshu China

1. november 2018 • Tonje-Malin Z. H. Rhrich

Jeg befinner meg for øyeblikket på en kunstig øy, i en “liten” kinesisk by med omkring 2 millioner innbyggere, kun 110 kilometer vest for en av verdens mest befolkede byer, i verdens mest befolkede land. For en drøy uke siden fikk vi besøk av selveste H.M. Kong Harald og H.M. Dronning Sonja av Norge. Det var på mange måter en merkelig greie, da vi, uten for mye overdrivelse, kan si at vi befinner oss på andre siden av kloden.

Vi er fire norske elever på skolen her i Changshu, like utenfor Shanghai. Solveig og Mia er andreåringene, mens Annika og jeg er førsteåringene. For ikke å glemme Mark Wang, grunnleggeren av skolen, som på mange måter kan regnes som litt norsk. Han gikk nemlig på UWC Red Cross Nordic fra 1998 til 2000 etter å ha mottatt et stipend fra Dronning Sonja i 1997, da kongeparet sist var på offisielt statsbesøk til Kina. Dronningen ga et skolestipend til en innlagt pasient ved en rehabiliteringsinstitusjon for funksjonshemmede, med blant annet ryggmargskader. Det at dette stipendet ble tildelt Mark, skulle vise seg å endre livet til ikke bare hundre-, men tusenvis, om ikke titusener av mennesker.

I sommerferien fikk Annika og jeg vite om det potensielle besøket, og vi gledet oss allerede. Solveig, Mia og «tredjeåringene» våre (Malene og Katrine), hadde allerede visst om det i lenger tid, og delte vår ekstase. Likevel var ingenting sikkert før vi fikk det ordentlig bekreftet fra skolen drøye to uker i forkant av besøket. Da ble vi invitert i forskjellige møter med lærere og ledelsen. Blant annet hadde vi et frokostmøte med rektor der vi diskuterte den kommende begivenheten og omstendighetene rundt. Det var en spennende prosess, selv om det var mye usikkerhet rundt det hele.

Onsdagen før besøket hadde vi generalprøve, og vi var spente før ukens store begivenhet. Det var mange ulike spørsmål og senarioer som surret rundt i hodet mitt, som:

«Hvor stor rolle kommer vi til å ha?»

«Tenk om jeg sier noe feil?»

«Hva om de ikke kommer?»

For dette besøket var ikke bare stort for oss på UWC Changshu China, men også for hele Changshu, som aldri hadde hatt et offisielt statsbesøk før. Av den grunn var det mange ledd som ønsket å påvirke programmet for den store dagen, og skolen ble satt litt til side. Både kinesiske myndigheter, på nasjonalt og regionalt nivå, samt den norske delagasjonen, fikk sagt sitt. Det ble dermed ikke mye skolen selv fikk bestemme av detaljerte planer. Vi fikk for eksempel ikke sitte ved siden av kongeparet under underholdningen i teateret, som opprinnelig var planen. Sikkerhet var et viktig nøkkelord i forkant, og på besøksdagen var sikkerheten på skolen betydelig skjerpet. Alle elevene måtte vise frem elevbeviset sitt for å komme seg til boligblokkene mellom 09.00 og 15.00 på besøksdagen.

Den vakre utsikten mot Yushan Academy fra rommet mitt, en tidlig morgen.

Fredag 19. oktober 2018

Jeg våknet tidlig på morgenen fredag den 19. oktober, og følte meg spent, gru-gledende og litt stresset. Jeg hadde nemlig lovet å sende en liten «update» til UWC Norge om dagens program, men hadde glemt det litt bort mellom alle forberedelsene. Hele skolen hadde fritak fra alle timer fra 09:40, og siden det var fredag betød det at jeg kun hadde 45 minutter med historie, og deretter en fritime. Jeg startet dagen med en tur til treningssenteret før historietimen for å få ut litt stress og klargjøre hodet litt. Jeg skrev så e-posten til UWC med en liten «update», og gjorde meg kjent med dagens program. Etter historietimen skyndet jeg meg tilbake til rommet mitt for å pynte meg og gjøre meg klar til å ta på mitt mest prydfulle plagg – som alltid tar lenger tid enn en beregner. Heldigvis fikk jeg det til, og 10:30 sto de andre norske og jeg klare på tildelte plasser ikledd bunader.

Fra venstre: Annika, Tonje-Malin, Solveig og Mia.

I forkant av besøket ble det dannet en velkomstgruppe bestående av 30 elever, som hadde meldt seg som frivillige til den store dagen. I tillegg deltok vi fire norske og en kinesisk romkamerat per nordmann, ergo åtte elever til. Vi hadde alle fått instrukser om hva vi ikke skulle gjøre, og noen hadde blitt fortalt hva vi skulle gjøre.

Her er noen av de frivillige, alle ikledd sine nasjonaldrakter.

Kongeparet og resten av gjestene ankom skolen litt etter klokken 11:00. Kongeparet fikk en liten pause i Mark Wangs hus. Vi andre ventet spent utenfor, klare til å ta dem i mot. Mens vi ventet slo vi av en liten prat med noen norske journalister, samt noen fra den norske delegasjonen, noe som gjorde at vi endelig fikk snakke litt norsk – en drømmesituasjon for oss. Da de kom ut fra Marks hus, ga vi dem en varm velkomst før kongeparet ble ledet gjennom Yushan Academy (delen av skolen som er bygget i tradisjonell kinesisk stil). Der fikk de møte en Design and Technology-klasse og en kinesisk-klasse. Etter et lite avbrekk med et møte og noen intervjuer var det tid for litt fotografering ved vannkanten.

Fellesbilde med blant annet kongeparet, elever og ansatte.

Vi gikk så inn på et rom i Yushan Academy, hvor det var dekket til langbord i et meget merkelig, men interessant rom. På mange måter så det ut som en blanding av en kirke og et møterom på et meget fancy kontor. Vi satte oss ned på tildelte plasser sammen med noen fra den norske delegasjonen, noen kinesiske myndigheter, en «intern» fra skolen, Mark Wang (med familie), kongeparet, oss norske og totalt fire kinesiske romkamerater. Vi var omkring 25 stykker med ulike bakgrunner, samlet til et festmåltid uten like, med Voss-vann og meget fancy (om enn ikke vegan-/vegetarvennlig) mat. På tross av mange seriøse og viktige mennesker i høye stillinger var atmosfæren god, og absolutt ikke «uptight».

Bordplasseringene viste seg å fungere godt. Solveig fikk sitte ved siden av dronningen, jeg ved siden av Kinas ambassadør i Norge, Min Wang og hans kone, Annika ved siden av Norges generalkonsul i Shanghai, og Mia ved siden av rektor og en norsk statssekretær. Vi hadde alle interessante samtaler, og mens Solveig og dronningen snakket om Solveigs fremtidsplaner, fikk Mia komplimenter fra kongen for hennes ferdigheter med spisepinner. Jeg, koste meg glugg i hjel, og sammen med Min Wang og kong Harald lo jeg av en litt for tørr vits (de som kjenner meg vet dere at de er de beste).

Etter lunsjen fikk dronningen plantet (altså kastet litt jord på) et tre som et symbol på skolens takknemlighet til dronning Sonja og Norge. Så var det omsider tid for å ta turen til teateret, hvor ulike elevgrupper hadde forberedt diverse fremføringer. Mia representerte oss norske elever godt som konferansier. Solveig fremførte diktet «vesle Daniel» (på norsk), med en gripende fremførelse, som overrasket både meg og en rekke andre i salen.

Omkring klokken tre tok programmet i teateret slutt. Da var det tid for kong Harald, dronning Sonja og de andre gjestene å ta turen hjem, eller videre til en flott hage i Suzhou (den nærmeste storbyen fra Changshu). Vi tok dermed farvel, og takket for det flotte besøket.

En svært glad TM  takker for en flott dag.

Selv ble jeg veldig rørt av kongeparet og deres opptreden gjennom besøket. De var jordnære, respektfulle og godhjertede, og representerte Norge på en meget god måte. Besøket satte virkelig spor, og det at en så viktig delegasjon kom på besøk til Changshu, hovedsakelig for å se på vår skole og hvordan vi har det, var helt spesielt.

Etter besøket på fredag var vi alle i sjokk i noen timer. For å komme oss ned på bakken igjen, tok vi norske, med unntak av Annika (som hadde litt mye skolearbeid å ta fatt i), turen til The Village senere på kvelden for å kjøpe mat. The Village er et gatekryss, som fylles av fruktselgere og gatematselgere på kvedstid. Der kan man få middag til omkring 5 kroner og nyte maten i en unik atmosfære. Med andre ord fikk vi omsider oppleve en helt vanlig fredagskveld omgitt av gode venner, latter og moro, selv om den første delen av dagen var ganske så spesiell.

Her er et bilde fra den første dagen her i Kina, som var vårt første møte med The Village!

Ikke helt overraskende har oppfatningen av kongeparet fra elever, lærere og ansattes side vært meget positiv. Mange har skrytt av hvor folkelige og jordnære kongeparet var, noe som jeg uten tvil sier meg enig i. Det er lett å danne seg meninger om mennesker man har observert på avstand, men når man kommer tett innpå dem kan oppfatningen være en helt annen. Spesielt med tanke på sikkerhetsnivået her i Kina under statsbesøket og at hele veien fra Shanghai til Changshu var sperret av for andre biler, forhåndsdømte en del elever kongeparet. De ble møtt av et kongepar som var langt fra overfladiske, men heller oppriktig gode og ordentlige mennesker! Mange av elevene diskuterte dette i etterkant, og forsto omsider at sikkerhetsnivået måtte være så høyt for å unngå fatale hendelser som ville svekket Kinas renommé. Hele den norske delegasjonen gjorde også sterke inntrykk, og har fått enda mer lyst til å komme meg inn i nasjonal eller internasjonal politikk i fremtiden.

Avslutningsvis ønsker jeg å takke for stipendet som, i sin tid, ble gitt til Mark Wang. Det er grunnen til at jeg i dag har muligheten til å sitte her i dette ekstravagante biblioteket, på dette flotte campuset, og få lov til å gå på skole og leve sammen med elever fra over 100 forskjellige land. Med andre ord, et helt fenomenalt privilegium som jeg ikke ville hatt om kongeparet ikke hadde tatt turen til Kina, og klinikken i Beijing i 1997. Så med en enorm takknemlighet, gjenstår det bare å si over og ut fra Kina!

Og til dere som fortsatt er unge nok til å søke: grip sjansen, vær dere selv, og gjør deres beste for å få muligheten til å ta del i alt det fantastiske de to årene på UWC kan by på!