Livet i Duino

Ciao belli,

Ting har vært relativt hektisk etter at jeg kom tilbake. Skolen har gjort det klart at ikke alt fungerer på samme måte som i første termin. De to første ukene har jeg både hatt prøver, essayer, rapporter og lekser. For meg går det egentlig fint, kanskje på grunn av min nye geniale timeplanlegger. Selv om det bare er litt over to uker siden jeg kom ned igjen, føles det på en rar måte som om jeg aldri dro. På den andre siden har mye forandret seg på kort tid.

Til tross for mye skole har jeg det bedre enn noen gang. Dagen i dag var nydelig, og våren i Duino nærmer seg allerede.
Mens jeg var hjemme (i herlige Ålesund, med herlige folk og hadde det helt herlig) tror jeg kanskje at jeg glemte av noen av de små tingene. – De tingene som gjør at jeg elsker dette stedet og menneskene her så mye. Hvor utrolig deilig det faktisk er å sitte på balkongen utenfor kantinen og ha en utrolig nydelig utsikt som du vet ikke finnes noen andre steder i verden, eller hvor utrolig harry dog fantastisk moro Mickeys (denlokale baren) kan være.

Siden sist har jeg vært på min første ordentlige Italienske Opera, spilt Rugby for første gang (Ja, jeg føler meg hardcore), dratt til Monfalcone gjentatte ganger med en alt for kul Canadisk venninne, spontant dratt på restaurant og bar med den søteste dansken jeg vet om, plutselig funnet ut at jeg vil lage keramikk perler med nevnte person, blitt kledd opp som kannibal og skiftet hovedaktivitet fra dans til aerobics (LOL).

Det er så deilig og ikke måtte planlegge alt. Man bare gjør det.

I dag går søknadsfristen til neste års UWC’ere ut. Jeg gleder meg til å stalke førsteåringene mine, selv om jeg vet det er en god stund til de blir valgt. Hukser hvor utrolig spent jeg var rundt denne tiden i fjor!

P.S, Hvis noen søkere har spørsmål eller lignende, er det bare å skrive i det ellers så tomme kommentarfeltet mitt eller legge meg til på facebook (Johanne Solbakk Raabe).

Un bacio

Kanskje du er interessert i dette…