Kan du fortelle litt om din UWC-skole?
Waterford Kamhlaba ligger på toppen av et fjell i det lille kongedømmet Swaziland. Det er 7 årsgrupper på skolen, 5 «forms» (7. klasse – 1. vgs) og IB (2. – 3. vgs), og vi er rundt 600 elever tilsammen. Mesteparten av elevene kommer fra det afrikanske kontinentet. De resterende søker direkte til skolen eller gjennom UWCs nasjonalkomitéer over hele verden. På skolen bor alle på internat, enten på enerom eller dobbeltrom, men vi har også dagstudenter som drar hjem når timene er ferdige for dagen.
Hvordan ser en vanlig dag ut på din UWC-skole?
Skoledagen begynner kl. 8 og varer frem til kl. 16, med unntak av onsdager når vi slutter kl. 13 for å kunne dra til byen. På ettermiddagen deltar vi på forskjellige aktiviteter: alt fra tango, yoga, rugby, svømming og klatring til fotball, vest-afrikansk dans, debatt, tennis og slam poetry. Middag serveres i en felles kafeteria med langbord, hvor samtaler om alt og ingenting mellom mennesker fra hele verden tar plass. Om kvelden har vi «prep time», som er to stille timer satt av til å gjøre lekser. Deretter er det vanlig å se film, henge med venner, sove eller gjøre enda mer lekser.
Hva gjør akkurat deres UWC-skole unik?
Det faktum at skolen er plassert i Swaziland. En stor del av elevmassen kommer fra områdene rundt: Sør Afrika, Zimbabwe, Mosambik, men også Uganda, Kenya Nigeria og mer. Dette påvirker kulturen på skolen i stor grad. Hip hop er liksom greia. Det at vi også befinner oss i et U-land gjør oss unike. Elevene på skolen kommer fra veldig ulike sosioøkonomiske bakgrunner: alt fra elever som har en forbindelse med kongen til elever som er her på 100 % stipend. Vi merker dette særlig når vi er utenfor campus, og gjennom community service. Vi kan se fattigdommen rett foran øynene på oss, og det setter virkelig våre egne liv litt i perspektiv. En annen kul ting er at vi har muligheten til å reise rundt omkring i Sørlige Afrika relativt lettvint. Vi har dratt på turer til både Sør-Afrika, Mosambik, Botswana og Zimbabwe. I tillegg skiller vi oss ut på den måten at det ikke bare er nasjonalkomitéelever ved skolen. Å være en del av UWC-bevegelsen er ikke nødvendigvis den største motivasjonen for alle, men heller en god akademisk utdanning. Dette gjør skolen litt mer realistisk enn kun en gjeng med idealister hvor alle mener det samme og vil forandre verden.
Hvordan er det å gå på UWC i forhold til norsk videregående?
Det er annerledes på en veldig bra måte. For det første, akademisk er IB en god del mer utfordrende. Det akademiske presset er også veldig mye større her enn på en norsk videregående. Det er mange dyktige elever på denne skolen, og for flere av dem avgjør karakterene om de kommer inn på et godt universitet og får en jobb. Dette er deres eneste mulighet! I tillegg går vi også på en boarding-skole, noe som gjør skolen og hele miljøet veldig isolert. Vi spiser sammen, henger sammen, går på skole sammen, gjør aktiviteter sammen, fester sammen, og sover sammen. Det er en helt spesiell situasjon. En annen ting som er veldig annerledes fra norsk skole, er elevinitiativet. De aller fleste aktiviteter er elevstyrte, og elever organiserer ting hele tiden: alt fra Africa Week og Girl Rising Week til Evening of Dance og andre konserter. Det skjer ting hele tiden, noe som er veldig gøy!
Hvilke råd vil du gi til noen som ønsker å søke på UWC?
Definitivt søk!!! Hvis du kommer inn, vær forberedt på mangfold, og ikke nødvendigvis det UWC-mangfoldet du forestiller deg der alle har hver sin kultur og alt er fint og flott og alle jobber for rettigheter og likestilling sammen. Forvent mer den type mangfold der folk er homofober eller ikke-feminister. Også vær forberedt på å møte helt fantastiske mennesker fra hele verden, som kommer til å tilby deg en sofa å sove på når du reiser verden rundt en gang i fremtiden. Og hvis du ikke kommer inn, gjør masse kule og morsomme ting i Norge isteden!
