Nå er det faktisk bare 12 dager til jeg drar. Eller, om 12 dager sitter jeg på flyet mellom London og Johannesburg! Skummelt. Jeg har hele tiden trodd at når det begynte å nærme seg avreise ville alt bli mye mer virkelig, men det virker heller som om det er nådd et vendepunkt. Jo nærmere jeg kommer, jo mer uvirkelig blir det, det er så rart å tenke på at det er så nære!
Litt skummelt å begynne å si hade til ting. Noen folk så jeg for siste gang på lenge så tidlig som i sommer, men også det å si hade til småting. Jeg har for eksempel bare to netter igjen i senga mi i Trysil. Jeg har en dag igjen på jobb. Jeg har ingen skoledager igjen. Derimot har jeg mye å pakke og forberede før jeg drar. Må innrømme at jeg er en smule stressa for å rekke alt.
Jeg tror det skumleste med å dra er at ingenting kommer til å bli som før lenger. Når jeg kommer tilbake til Norge kommer jeg ikke til å dra tilbake til Trysil, og alle vennene mine kommer til å være spredt for alle vinder. Men jeg er sikker på at det er verdt det! Uansett så har jeg lært i det siste hvor utrolig mye jeg setter pris på vennene mine her, og jeg vet det kommer til å bli utrolig trist å forlate alle sammen.
Legger ved et bilde fra påsken 2009 i Trysil, antagelig noe av det morsomste jeg har vært med på 🙂
Bildet er tatt av Ingeborg-Marie Flage (RCN 09-11)
