Amalie skriver om hverdagen på UWC i Flekke: – Det er umulig å planlegge en dag her fra start til slutt, for man vet aldri hva andre finner på – vi har stadig filmkvelder, brettspill, show og turer. En hverdag på UWC består av så mye forskjellig, og mitt beste og eneste råd så langt er å gå inn i det med et åpent sinn. Som UWC-elev får man venner for livet og lærer mer på to år enn man kanskje har noensinne.

Til tider føles RCN som om det er mer eksotisk for skandinaver enn for de resterende elevene. Hver dag opplever jeg sider av Norge som jeg aldri kunne fått sett på egenhånd, egenskaper vi har som vi tar for gitt, og ikke minst svakheter i vårt lille land som blir ignorert og skyggelagt. Vennene mine får se nesten alt vi gjør for første gang, med øyne som ikke er vant til våre tradisjoner og som ikke har noen forventninger til «hvordan det var forrige vinter». Disse øyeblikkene kommer jeg til å ta med meg resten av livet.

Det har fortsatt ikke falt meg helt inn: i morgen skal jeg møte de 200 fremmede jeg skal leve og gå på skole sammen med de neste to årene! For knapt halvannet år siden hadde jeg aldri hørt om UWC, og tanken på å flytte hjemmefra virket skummel og fjern. Likevel sitter jeg her — foran kofferter fulle med klær og bøker — klar til å begynne på UWC Red Cross Nordic.

Mandag 21.september var det duket for fest for å markere at det er 20 år siden dørene til RCN åpnet for første gang.