Magnus forteller om å starte på UWC under korona

De fleste av våre UWC elever kom seg til skolene sine i august, men noen elever har hatt fjernundervisning i noen måneder før de nå har fått dratt til skolene sine. Magnus, som er førsteåring ved Pearson College i Kanada var en av dem. Han forteller om hvordan det har vært.

Når jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn på drømmeskolen min i mars ble jeg overlykkelig. Så kom pandemien som forandret alt. Etter hvert innså jeg at jeg måtte starte skoleåret som jeg hadde gledet meg i evigheter til, hjemmefra. På PC-en via Zoom. Kanada ville ikke slippe inn internasjonale studenter, og ukene gikk. Det ble etter hvert vanskelig å holde motet oppe. Det som gjorde at jeg fortsatt valgte å følge nett-undervisningen var å vite at skolen virkelig gjorde alt de kunne for å passe på oss og legge press på Kanadiske myndigheter. En ting som er vanskelig med å styre en internasjonal skole midt i en pandemi, er nok å ha elever i nesten hver en tidssone i hele verden, men til tross for dette har jeg vært veldig fornøyd med hvordan skolen tilrettela undervisningen for oss som fortsatt var hjemme. De har vært flinke å sjekke inn på oss og de har jobbet på spreng for å få alle elevene sine til skolen.

Kanada har endelig valgt å åpne grensene sine for internasjonale studenter. Jeg sitter nå på et hotellrom i byen Victoria nær skolen i karantene i 14 dager. Tiltak som dette, utført av skolen sammen med flere forhåndsregler har bidratt til at vi forhåpentligvis får samlet alle elevene ved skolen før jul. Når jeg ser tilbake på denne krevende tiden, er jeg glad for at jeg holdt ut. Jeg er glad for at jeg valgte å fortsette uke på uke med nettundervisning selv om det ble vanskelig å holde motet oppe. Det er fordi dette allerede har og kommer til å oppleve så mye nytt og utvikle meg selv som person på Pearson College. Det er en fantastisk skole som åpner opp for utrolig mange muligheter videre i livet. Noe som også var meg på å berolige meg var å vite at vi var alle sammen om dette. Jeg var ikke den eneste personen som satt hjemme og slet med å holde meg våken i Historie timen. Vi som en gruppe gikk gjennom dette sammen. Dermed utviklet vi oss sammen. Og jeg tror virkelig dette har bidratt til å føre oss nærmere hverandre og få forståelser for hverandre som en skole. Jeg har skapt mange nye sterke vennskap og fått gode venner som jeg nesten ikke kan vente med å endelig få treffe på ekte når jeg slipper ut av karantenen min.

Kanskje du er interessert i dette…