Som mange sikkert vet har det de siste ukene vært demonstrasjoner i Jerevan, hovedstaden i Armenia. Armenere har protestert mot den nye statsministeren, Serzh Sargsyan, kalt «den Armenske Putin», som allerede hadde vært president i ti år. Til tross for at dette i teorien er fullt lovlig etter at grunnloven ble endret i 2015, lovet Sargsyan befolkningen i 2014 at han ikke ville sette seg selv inn som statsminister etter at Armenia gikk fra å ha president til å være en parlamentarisk republikk.
Dette betyr i praksis at han først var president i 7 år, før han gjorde det lov å bli statsminister etter å ha vært president. Som statsminister ville han fått mer påvirkningskraft enn presidenten. Dette førte til at Armenere protesterte — først var protestene klassifisert som en demonstrasjon, men de ble etter hvert sett på som en revolusjon. Revolusjonen be kalt fløyelsrevolusjonen, oppkalt etter den Tsjekkoslovakiske revolusjonen der ikke et eneste skudd ble avfyrt.
Å gå på et UWC som ikke ligger i et vestlig land byr på andre opplevelser og erfaringer enn man ellers ville ha fått. Først ble vi som elever advart mot å dra til hovedstaden Jerevan, og så ble vi advart mot å dra til alle byer i Armenia. Noen få dager ble vi også bedt om å være forsiktige i sentrum av byen hvor UWC-skolen ligger på grunn av små folketog. Til tross for at det ikke noen gang var grunn til bekymring føler skolen et sterkt ansvar for oss og man vet aldri om politiet vil gripe inn. Til tross for noen få, små folketog i Dilijan med rundt 20 folk ble ikke vi som elever påvirket av revolusjonen, med mindre man valgte å dra til hovedstaden for å se revolusjonen med egne øyne. Vi ble heller indirekte påvirket: for eksempel støttet mange Armenske medstudenter og Armenske lærere saken, mens andre heller håpet at demonstrasjonene ville gi seg slik at landet ble trygt og rolig igjen.
Slik situasjonen er nå ser det ut som protestleder Nikol Pashinyan blir værende som statsminister. Han ble først pågrepet før han igjen ble løslatt etter protester, men etter dette fortsatte han arbeidet mot Sargsyan. 23. april gikk Sargsyan av etter seks dager med protester bestående av mer enn 20 000 demonstranter. Etter mye fram og tilbake er endelig Pashinyan blitt utnevnt til statsminister i en nasjonalforsamling hvor han har mindretall. I praksis betyr det at han nå er statsminister, men vil måtte tåle sterk motstand fra opposisjonen.
Rett etter det ble klart at Sargsyan skulle gå av ble det full folkefest i Armenia og de fleste Armenske studentene bestemte seg for å dra til Jerevan for å feire sammen med landsmennene sine. Armenere er i disse tider ekstra stolte over å være armenske. Dette er et stort steg for et lite land som lenge har vært plaget med korrupsjon og mistanker om valgfusk, og det trekker Armenia i en mer demokratisk retning. Da jeg først reiste til UWC i Armenia var jeg ikke klar over at jeg kom til å få være vitne til en ny fløyelsrevolusjon — en hendelse jeg ikke hadde fått være så nær hadde det ikke vært UWC Dilijan.
