I dette innlegget skriver Arne Osland, som er utviklingsdirektør ved UWC Røde Kors Nordisk, om hvordan UWC-skolene arbeider med å skape møtesteder for utveksling, læring og selvrefleksjon på tvers av landegrenser. Innlegget ble første gang postet på Lærerbloggen.
I vår tid har verden kommet tettere innpå oss. Økt mobilitet og digitalisering av hverdagen har gjort mye av det som tidligere var fjernt, mer tilgjengelig for hverdagslige erfaringer. Samtidig har både verdenssamfunnet og det enkelte lokalsamfunn sterke utfordringer knyttet til migrasjon, ikke minst når det gjelder de mange som er drevet på flukt.
Om få dager vil norske ungdommer ta fatt på et nytt skoleår. De er spente på hva det nye året vil bringe. For 86 norske ungdommer er årets skolestart kanskje ekstra spennende. De skal nemlig fullføre videregående skole på United World Colleges – en internasjonal bevegelse av skoler som jobber for å fremme fred og internasjonal forståelse gjennom utdanning.
Den viktigste egenskapen og styrken til United World Colleges er at de skaper små, men kraftfulle celler for innovasjon, katalysatorer for endring. Disse bryter ned barrierer og vaner og åpner opp erfaringshorisonten for både elever og folk innen utdanningsfeltet.
Dette er ordene til Nelson Mandela, en mann som viet seg til å overvinne konflikt med fredelig midler. Mandela ble i sin tid UWC-bevegelsens beskytter, etter å ha engasjert seg for UWC Waterford Kamhlaba i Swaziland, som under apartheid var et politisk kraftsenter for mennesker av ulik hudfarge i det sørlige Afrika. Gjennom å dele erfaringer på tvers av grenser, tilegner UWC-elevene seg holdninger og kunnskap for å forme bedre framtida. I dag er det 16 UWC-skoler rundt om i verden. Utvelgelsen av elevene blir gjort av frivillige i nasjonalkomitéer i mer enn 150 land, uavhengig av søkerens betalingsevne. I 1995 åpnet Dronning Sonja UWC Røde Kors Nordisk, i Fjaler, den eneste skolen som også har tilknytning til Røde Kors. På Fjaler-skolen går det mer enn 200 elever fra 90 ulike land. Slik har UWC blitt et viktig supplement som bidrar til mangfoldet i norsk utdanning.
I tillegg til grundig akademisk læring skal UWC-elevene tilegne seg holdninger gjennom personlig erfaring, ansikt til ansikt. Formålet er at de skal tjene fredens sak. På den norske skolen er denne typen mestringsopplevelser rettet mot et bredt spekter innen frivillig tjeneste, som for Røde Kors Rehabilitering, leirskolen på Haugland eller på lokale flyktningmottak.
UWC legger vekt på at elevene er representanter for sin egen kultur. Skolene skaper et reelt mangfold der en forholder seg personlig til det som i utgangspunktet er fremmedartet. En blir mer sensitiv til egen identitet, som kan forsterkes eller endres gjennom aktive valg. Det som er utenfor ens egen horisont blir en kilde til berikelse når en kommer nærmere på, i trygge rammer. Skolen er et møtested for det genuint sammensatte med rom for reell utveksling, fri for segregering. Ulikhet i identitet kan være en ressurs for læring og selvrefleksjon når forholdene legges til rette, snarere enn en kilde til konflikt eller mistenksomhet på halvdistanse. Så enkelt – eller så vanskelig kan oppgaven være. Hvis den er for stor for skoleverket, kan en saktens spørre seg hvilke sektorer som skulle være egnet til å bryte ned segregeringens stengsler.
UWC foretar en målrettet utvelgelse av sine elever, slik at spenninger mellom nasjonene, og i det enkelte land, er kroppslig til stede på skolen. Norske UWC-ere forteller at de blir beriket av å dele internatrom og undervisning med ungdommer som har levd i knapphet – i forvissning om at berikelsen er gjensidig. For å skape mennesker som kan forme en bærekraftig og mer rettferdig verden, er det avgjørende at møtet med den andre åpner for mestringsopplevelser og våkenhet for eget og andres potensial. Da er det heller ingen ulempe at skolen gir avstand til det daglige kommersielle trykket, der evnen til å kjøpe de riktige varene lett blir en markør for både tilhørighet og adskillelse.
UWC var i sin tid en pådriver for eksamensordningen International Baccalaureate, som gir tilgang til universitetsopptak verden over. Rammeverket for eksaminering er streng, mens læreren blir gitt frihet i utformingen av hvordan det læres. I en UWC-sammenheng er oppgaven å sette rammer, dele, utfordre og engasjere. Elevene får samtidig treffe læreren i andre sammenhenger der begge parter gir av seg selv. Noe forenklet kan vi si at UWC kombinerer folkehøyskolenes engasjerte dannelsestanke med et ambisiøst akademisk program. Dette utfolder seg i en tid der toppidretten og narsissistiske reality-konkuranser ser ut til å være premissleverandører for ung prestasjonskultur. Prestasjonen kan ivaretas på skolen også, ikke for å dyrke eneren, men for at vi sammen skal kunne inspireres av og ta del i hverandres innsikter og evner. 
Grunnleggeren av UWC, Kurt Hahn var opptatt av menneskets iboende egenskaper: ”There is more in you than you think”. Det unge mennesket har evnen til å gi respons i konkrete situasjoner der en er til nytte for andre. For de oppvoksende generasjoner er det ingen knapphet på krevende og livsviktige oppgaver, hverken når det gjelder fordelingsspørsmål eller miljøtrusler. UWC har fra starten hatt en ambisjon om å skape en skole for fredens strateger. Oppgaven fordrer en kunnskapsbasert vilje til endring som går sammen med et blikk for det som er verdt å bevare. Revolusjonære røster er ofte ekskluderende, så også i Rudolf Nilsens dikt, som konkluderer med at ”De beste blant dere er kalt”. Utdanning er for alle. UWC er for unge mennesker som vil noe. – Det beste i dere er kalt. Mindre ambisiøs trenger en ikke å være innenfor utdanningsfeltet. Med dette ønsker jeg elever og kolleger i hele landet et riktig godt skoleår – med givende arbeid i fagene og et møte med medmennesker der gleden står i sentrum.
Kjenner du noen som kunne tenke seg å søke UWC? Da kan de lese mer om opptaket på uwc.no.
